Hundebur på fotballtur

Hundebur på fotballtur

Bortekamper er en lise. Du kommer deg bort en tid og får se andre steder. Men fremfor alt får du se favorittlaget ditt på bortebane. Fellesskapet mellom lagets supportere er alltid sterkere på fremmede tomter. Men er det greit å ta med bikkja på turen?

Vi aner en del problemer, men kan ikke se det skal være umulig. Dette er måten vi ville løse det på. Kanskje du har andre vurderinger?

Hvorfor ta med hunden?

Det innlysende er når det ikke er noen andre hjemme som kan passe den. Da er valget å bli hjemme, eller ta den med på turen. Som regel er valget enkelt. Husk å ta med nok tørrfor.

Enkelte som er rutinerte i dette gamet vil faktisk ønske å ta med hunden uansett. Noen ganger er hundeeier og hund faktisk uadskillelige.

Bil og hundebur er den greieste løsningen. Det har blitt for vanskelig å ta den med på kollektivtransport. 

Hundeburet er den tryggeste løsningen for frakt av hund. Da får den ikke slikket deg i fjeset mens du kjører, eller forstyrret deg på annen måte.

Men mest av alt betyr det sikkerhet dersom det skulle skje noe. Et godt festet bur gjør at hunden ikke faller framover og skader seg selv eller andre dersom det oppstår en brå stans. Hundebur kan kjøpes i forskjellige størrelser, men du må sjekke at buret du eventuelt har tenkt å kjøpe passer inn i bilen din.

Hvor skal hunden være under kampen?

Det selges ikke separate hundebilletter til fotballkampen. Det beste ville være om du kunne spore opp en lokal dyrepasser de 90 minuttene det varer. 

Hvis hunden skal bli i bilen, er det noen ting som er svært viktige. Det første er at hunden får nok luft. Vinduene skal ikke være helt stengt. Dernest må du unngå at det ikke blir for varmt. Bilen skal ikke parkeres i sola. Finn et skyggefullt sted, slik at den ikke vansmekter i varmen.

Det er heller ikke så dumt å ta en liten runde med den før du forlater den. Da får den gjort fra seg etter behov og holder seg inntil du kommer tilbake. Husk å gå rett tilbake til bilen når kampen er ferdig. Seieren feires bedre etter at dere har kommet dere vel hjem.

Nyt fotball med hunden

Bortekampen kan også nytes i sofaen foran tv-skjermen. Det vil være helt uproblematisk for hunden, og atskillig kortere reisevei. IRL fotball kan i stedet oppleves neste gangen laget har hjemmekamp.

Ebeneezer Cobb Morley

Ebeneezer Cobb Morley

Man kan nesten bare høre på navnet for å forstå at han levde for mange herrens år siden. Denne Ebeneezer Cobb Morley, var mannen som skulle skrive ned de moderne fotballreglene i boken Laws of the Game. Her skrev han ned de første 13 reglene som skulle bli starten på den moderne fotballen vi kjenner den i dag. Men mye var annerledes enn i dag den gangen tilbake til 1863.

Det var ingen tverrligger på målet

Fotballen har utviklet seg enormt siden den spede starten. Først var det bare to stenger som utgjorde målet. I prinsippet kunne man skyte ballen så høyt over mål man bare ville. Men etter hvert skjønte man at man trengte å avgrense målet, slik at man bandt ei snor mellom de to stengene, og forgjengeren til tverrliggeren var født. Dermed måtte man bli enda mer presis når man skulle skyte ballen i mål. Men det skulle vise seg at man trengte mange angripere.

Det var vanlig å ha 7 angripere

Lagformasjoner var ikke noe man diskuterte så mye før i tiden. Om man skulle ha en defensiv 5-3-2 eller diamant-formasjon var det nok ingen som tenkte så hardt på. Her var det om å gjøre å være rundt motstanderens mål, og derfor sendte man ofte de fleste spillerne fram i angrep. Problemet var bare at banen kunne være opp mot 200 meter lang, så det ble lange tilbakeløp, når laget mistet ballen. Den mest vanlige formasjonen på den tiden var 2-1-7 eller 1-2-7. Ikke rart man ofret armer og ben for å redde ballen.

Alle mann var keeper

Det var ikke noen bestemt keeper på et fotballag før i tiden. Men tross alt var det bare den bakerste spilleren som fikk lov til å bokse ballen unna. Først fikk lagene en egen keeper, men regelen om at bakerste mann kunne bokse ballen gjaldt fortsatt. I tillegg hadde keeperen en mer fri rolle, slik at han kunne ta ballen i hendene overalt på sin egen banehalvdel. Det var vel fordi banene var så lange, at keeperen følte det nødvendig å sparke ballen så nært midtbanelinjen som mulig. I 1912 kom først regelen om at keeperen bare kunne ta ballen med hendene innenfor sekstenmeteren.

Det kunne gå hardt for seg

Det var ikke uvanlig at noen fotballspillere fikk store skader, da motstanderen sparket til dem på leggen. Dette var i følge reglene strengt forbudt, men hadde en god virkning dersom man ville stoppe motstanderen. Derfor var det noen som fant på å sette på seg leggbeskyttere, slik at man unngikk å få skader. Selv om leggbeskytterne hjalp noe, fant motstanderne andre triks for å hindre spillets gang, ofte med stygge skader som resultat.

Dommeren tar tak

Ikke bare på grunn av alle de stygge skadene, men også at publikummet vokste seg større og skapte mer støy på tribunene, gjaldt det etter hvert å få oppmerksomheten fra spillerne. Det hjalp svært lite med å veive med et tørkle når rivaliseringen var som verst og bråket fra tribunen stod på. Derfor introduserte man dommerfløyta som skulle gjøre det enklere å ta kontrollen og stoppe spillet ved uregelmessigheter. Spillerne hørte mer etter og de lærte seg å ta innkast

Innkast med to hender

Fotballbanen er som kjent avgrenset med sidelinjer og dødlinjer, og i starten kunne man kaste ballen med en arm, når den hadde vært ute av spill. Dette gikk ikke lenger, nå skulle man kaste inn med begge hendene bak hodet. Fotballen slik vi kjenner den i dag begynte å ta form.

To år før hundreårsskiftet ble ytterligere 4 nye punkt på lista ført opp, og man stod da med 17 punkter i regelheftet. Selv om fotballen har endret seg radikalt siden den gang, består de offisielle fotballreglene den dag i dag av 17 punkter.

Cupens betydning i Norge

Cupens betydning i Norge

Cupen er en turnering eller konkurranse som forgår utenfor det vanlige seriespillet. Noe av poenget med cupen er at små lag fra distriktet og i lavere divisjoner skal kunne møte større, mer etablerte lag, for å skape interesse og samhold. I tillegg vil de to beste lagene stå igjen til slutt, hvor de skal måle krefter i den populære cupfinalen. Den som vinner cupen, blir Norgesmestre det året og får en NM-pokal.

Cupen har like lang historie som vanlig seriespill (første gang spilt i 1902 for deler av landet), og kan sies å være et supplement til klubb og landslagsfotball.

Cupen foregår slik at det spilles innledende runder, hvor lagene trekkes ut tilfeldig. Lag som ligger lavere enn den 3. Divisjonen må spille kvalifisering for å komme inn i NMs første runde. Den cupinndelingen vi kjenner i dag, har holdt stand siden 1963. Før dette, var det ikke nord-norske lag med i turneringen, da de i stedet spilte en nord-norsk cup. Siden det året er det tre lag som skiller seg ut med flest Norgesmesterskap, og det er RBK, Lillestrøm og Strømsgodset. Hele 20 ganger har ett av disse lagene gått av med seieren og dratt hjem med pokalen. For det er en tradisjon at NM-finalen spilles Ullevaal Stadion. Det har den blitt gjort helt siden 1948.

Langstrakt arrangement

Cupen er et langstrakt arrangement som stekker seg ut over hele landet, og engasjerer folk fra tidlig vår, til finalen går av stabelen i slutten av november. Den markerer i så måte slutten på sesongen og ønsker vinteren velkommen og noen fortjente måneder fri for fotballspillerne, trenere og hjelpere. I by og bygd blir folk satt til å steke vafler, koke kaffe og gjøre en skikkelig dugnad. Og folk setter stor pris på å få være med på et slikt spesielt øyeblikk. Derfor er det gjerne små lag som får hjemmekamp i de første rundene. Cupen drives av lokalt engasjement, men det er også klart at de store klubbene får store inntekter til felleskassen gjennom sine billettsalg. Derfor ser man ofte at de store klubbene får hjemmekamp når det drar seg til.

Men det kan skape enorm glede dersom et lag fra lavere divisjoner slår ut et topplag.

Forrige års norgesmesterskap foregikk i to kvalifiseringsrunder, 4 utslagsrunder og kvartfinale, semifinale og finale.

Til 1.runde var det 128 lag som møtte, etter at lagene fra Eliteserie, 1. Og 2. divisjon kom inn i rundespillet. I denne runden klarte et Eliteserielag å ryke ut.

I 2.runde gikk alle Eliteserielagene videre.

I 3. Runde var det en del som røk, blant annet Aalesund, Sogndal, Lillestrøm, Molde og Viking.

I 4.runde Var det stort sett bare lag fra Eliteserien og 1.divisjon igjen, og bare Eliteserielag som gikk videre, bortsett fra Kongsvinger. De skulle vise seg å klare det umulige, nettopp å komme seg til finalen på Ullevaal, etter å ha slått Sandefjord i kvartfinalen og Strømsgodset i semifinalen.

I finalen ble Rosenborg to hakk for store, og de vant sin 10. cup-tittel i 2016.

Det er stor prestisje å vinne NM i fotball, men etter at de store internasjonale turneringene i Europa begynte å bli en viktig inntektskilde også for norske lag, fikk mange Eliteserielag et annet fokus når cupen dro seg til. Derfor er det mange lag som ryker ut i tidlige runder, fordi de ”sparer” viktige spillere. Det er på grunn av belastningen det er å spille så mange kamper som de fleste Eliteserielagene gjør.

Seriemesterskap kvalifiserer til den gjeveste cupen, nemlig Champions League. Der får man mulighet til å møte de aller beste klubblagene i Europa. Men en Norgesmester kan også kvalifisere seg hit, dersom seriemesteren er direkte kvalifisert.

Et kritisk blikk på fotball

Et kritisk blikk på fotball

Fotball er først og fremst et ballspill mellom to lag. Men fotball er satt i system slik at det ikke holder å vinne den ene kampen. I ligasystemet skal man konkurrere mot flere lag der formålet er å stå igjen med flest poeng når sesongen er over. Videre er avdelingene delt opp i divisjoner der man kan rykke opp en divisjon dersom laget vinner serien, eller havner på kvalifiseringsplassene.

Opprinnelig var fotball en kamp som viste hvilken by som var tøffest eller sterkest, og foregikk mellom alle byens innbyggere. Det var altså tidlig en maktkamp. Men da fotball ble satt i system på slutten av 1800-tallet var ofte fotball en avveksling fra arbeid for industriarbeidere og andre som begynte å få helgefri. Fotball gikk over til å bli en rekreasjonsaktivitet.

Lagene toppet

Etter hvert som lagene ble mer proffe, ble også lagene toppet med de raske, yngste spillerne. Og etter hvert ble fotball halv-profesjonalisert og fram til en hel-profesjonalisering ut over på 1900-tallet. Etter krigene fikk også fotballen utvikle seg, og VM og etter hvert EM ble arrangert med 4 års mellomrom. Landslag og klubblag gikk hånd i hånd, og etter hvert ble store media-kontrakter skrevet for å sikre seg fotballrettigheter. Med fotballens popularitet, vokste den seg etter hvert ut av alle fornuftige dimensjoner.

I dag selges og byttes spillere for hundrevis av milliarder kroner hvert år. I såkalte ”overgangs-vinduer”, har klubbene anledning til å kjøpe og selge spillere. Dette er ofte i forbindelse med sesong-pause, i Europa på sommeren, og i Norden på vinteren. Verdens dyreste spiller, Neymar, ble solgt for 2,1 milliarder kroner (222 millioner euro) fra Barcelona til Paris Saint German. For å forstå denne galskapen må man se på hvem som eier klubbene. For med profesjonaliseringen, ble det også mulig for hvem som helst å kjøpe klubben.

Det er gjerne styrtrike utlendinger som eier klubbene. Det kan nevnes i fleng:

  • PSG eies av Nassir al-Khelaifa, Qatar
  • Chelsea eies av Roman Abramovitsj, Russland
  • Manchester City eies av Thaksin Shinawatra, Thailand

Dette er bare noen få eksempler på mangemilliardærer som eier fotballklubber. Mange av disse er aktører også i politikk og næringsliv i hjemlandet. Eieren av Manchester City var for eksempel tidligere statsminister i Thailand.

Hvordan har fotball blitt så rik

Det handler rett og slett om begreper man bruker i privat sektor for å skape størst resultat, nemlig tilbud og etterspørsel. Fotballen er et vakkert spill, og mennesker verden over elsker fotball, mange til og med mer enn alt annet. De internasjonale turneringene og rivaliseringen har ført til å spre populariteten. Dette har igjen ført med seg enorme inntekter, noe man kan se i den europeiske turneringen Champions League. Deltakelse i denne turneringen gir enorme inntekter til klubbene. På hver kamp klubbene spiller får man tilskuerinntekter, og kjøper supporterne skjerf og flagg, øker inntektene enda mer. Medlemskap i fanklubber er med på å øke omsetningen ennå mer. Rivalisering mellom folkegrupper og byer skaper blest og oppmerksomhet.

Politikk og fotball går hånd i hånd

Men når politikk og fotball går hånd i hånd er det vanskelig å vite om hvor mye av det som foregår ikke er resultat av et større spill. For er ikke PSG sin eier også fra landet som overraskende nok skal arrangere VM i fotball 2022? Hvilke kontakter det er mellom Frankrike og Qatar kan jo spekuleres i, men her kan det ligge helt andre intensjoner. En olje-avtale mellom de to landene? Dette blir bare spekulasjoner, men når al-Khalaifi i tillegg er mistenkt for korrupsjon, kan man tenke sitt.

Dermed må man se på hvordan ting også foregår nedover i systemet, og hvor vidt det er tilfeldig at resultatene blir som de blir. Er det for eksempel noen som har tenkt på hvorfor alltid RBK har hjemmekamp på 16. Mai? Et konsept som klubben selv var med å utvikle, men som ikke på noen som helst måte er rettferdig. Den største grunnen er at RBK generelt har flest tilskuere, noe som genererer inntekt ikke bare til dem, men også ulike fotballforbund.