Argentina vs. Brasil

Argentina vs. Brasil

Hvilken av de to landene Argentina og Brasil som er best i fotball er det mange som vil ha svar på. Spesielt for de to landene er at de har noen fantastiske individualister opp gjennom tidene, og det er derfor enkelt å sammenligne dem på grunnlag av det. Samtidig kan man bruke resultater i VM og Copa América, to turneringer de begge har gjort det sterkt i.

Spillere

Det er en rekke spillere som fortjener å nevnes i denne listen, men det blir rent spekulativt å si hvem som er best. Uansett kan man se en tydelig tendens til at det er flere brasilianske spillere som har utmerket seg, men dersom man skal velge ut noen som virkelig har utmerket seg etter 1960, kan vi trekke fra disse:

*Argentina; Mario Kempes, Osvaldo Ardiles, Diego Maradona, Jorge Burruchaga, Gabriel Batistuta, Hernan Crespo, Gonzalo Higuian, Angel Di Maria, Sergio Aguero og Lionel Messi.

*Brasil; Gerson, Didi, Jairinho, Socrates, Zico, Pele, Branco, Dunga, Falcao, Thiago Silva, Taffarel, Roberto Carlos, Ribonho, Rivaldo, Bebeto, Ronaldo, Ronaldionho, Romeiro, Cafu, Kaka, Hulk, David Luiz, Casemiro og Neymar.

Alle spillerne har eller er i fantastiske fotballkarrierer i sine respektive klubblag og landslag.

Copa América-resultater

I Copa América som omfatter de sør-amerikanske landene og av og til noen spesielt inviterte land, spilles det sluttspill annet hvert år. I senere tid har turneringen vært spilt litt ujevnt. I denne over 100 år lange turneringer som ble startet opp i 1916, har mange land vunnet. Men mellom Argentina og Brasil ligger resultatet slik an:

* Argentina: 14 gull-titler, 8 ganger har de slått Brasil i finalen

* Brasil: 8 gull-titler, 2 ganger har de slått Argentina i finalen

Til tross for at Brasil har flere toppspillere som har utmerket seg, er det Argentina som går av med seieren her. Med sine 14 gullmedaljer i turneringen har de et stort overtak på Brasil her. Er det slik at Argentina kanskje har et mer organisert og strukturert spill enn de brasilianske lagene? Det er mye som tyder på at kanskje individualismen taper for systemet.

Lagene og resultater i VM-historien

Argentina har siden starten i 1930 kommet til 4 finaler, av dem har de vunnet to. I 1930 var de tapende finalist mot Uruguay. Men året før hadde de vunnet Copa América. I 74 og 86 var de vinnende finalist, og i 2014 tapte de mot Tyskland i finalen. De fulgte opp med å tapte de to neste finalene i Copa América mot Chile.

Brasil har derimot vunnet VM 5 ganger, og har bare tapt 2 finaler, altså 7 finaler i VM. Det som er slående med Brasil er at de har arrangert VM to ganger, den første i 1950, tapte de for Uruguay i finalen, den andre tapte de 7-2 i semifinalen mot Tyskland.

Selv om Brasil har flest VM-titler, har de gjort noen blundere på hjemmebane. Kan det være det enorme presset fra hjemmefansen som gjør det, eller den store lidenskapen som folket viser til fotballen? Noe er hvert fall sikkert, det er ikke enkelt å avgjøre hvem som er best.

OL resultater

Fotball i sommer-OL har vært arrangert i moderne leker unntatt to ganger.  Verken Brasil eller Argentina har utmerket seg her, men Argentina og Brasil har denne finalestatistikken:

*Argentina: 2 titler, 2 andreplasser

*Brasil: 1 tittel, 2 andreplasser

Det som kan sies i denne sammenheng er at Brasil fikk revansje for det forsmedelige semifinaletapet mot Tyskland i 2014 på hjemmebane, og vant finalen mot Tyskland på hjemmebane i OL to år etterpå.

Det er vanskelig å utnevne en nasjon som er best, men det kan se ut som at det er to ulike spillestiler som kjennetegner de to lagene, og at det er systemet til Argentina som vinner. Til tross for at de ikke har like mange individuelle fotballspillere, så har de et samspill som overgår det til Brasil. Det kan kanskje vanskelig forsvares når Brasil er det landet som har flest VM-titler, men en konklusjon kan være slik. Så blir det opp til deg å finne ut hva du synes.

Sør-amerikansk eller europeisk fotball?

Sør-amerikansk eller europeisk fotball?

Når det kommer til hvilken verdensdel som er best i fotball, er det uten tvil to som utmerker seg. I denne artikkelen skal vi se på de to mest fremtredende, nemlig Sør-Amerika og Europa. Det som er naturlig er å sammenligne landslags prestasjoner i VM, flest spillere som er kåret til ulike priser, popularitet og seiere i ulike turneringer.

VM

Når det gjelder VM kan man fort få en oversikt over hvem som kommer best ut. I den 84 år lange VM-historien, har sluttspillet foregått i de to verdensdelene bortsett fra tre ganger. De tre andre landene som har arrangert VM er USA, Japan og Sør-Afrika.

Fra starten i 1930 har Sør-Amerika:

*14 ganger i finalen

*9 seiere, 5 til Brasil (7 finaler)

*7 seiere over Europeiske lag, 2 seiere over Sør-amerikanske lag

*7 mesterskap arrangert i Sør-Amerika

*1 lag fra Sør-Amerika vinner i Europa

Europeiske land har deltatt i finaler:

*26 ganger i finalen

*11 seiere, 4 til Tyskland (Vest-Tyskland med 8 finaler)

*3 seiere over Sør-amerikanske lag, 8 seiere over europeiske lag

*10 mesterskap arrangert i Europa

*1 lag fra Europa vinner i Sør-Amerika

Europeiske land vinner altså 55% av gangene, mot 45%.

Men Sør-amerikanske vinner i 64% av tilfellene når de når finalen, mot 42% til Europa.

Sør-Amerika har over dobbelt så mange seiere over europeiske lag i finalen.

Det er ikke enkelt å si hvilken verdensdel som kommer best ut fra dette, men det kan påpekes at det er arrangert tre flere mesterskap i Europa enn Sør-Amerika, noe som gir en ”hjemme-fordel”, likevel har bare Europa to flere gull enn sør-amerikanerne.

Kåringer

Skal man vurdere hvem som er best utfra kåringer, er det flere å velge mellom. Det mest nærliggende er dog å se på kåringene ”FIFA player of the year” og ”Gullballen, Bollon D`or”.

Årets spiller i verden er en pris man mottar på grunnlag av hva landslagstrenere og kapteiner har stemt, og i løpet av de 19 årene prisen ble utdelt (1991-2009) vant europeiske spillere:

*9 gull, 13 sølv, 14 bronse

Av sør-amerikanske spillere var fordelingen slik

*9 gull, 5 sølv, 4 bronse

Ballon D`Or har blitt utdelt siden 2010 av FIFA. Tidligere var den en utdeling basert på 96 fotballjournalisters utnevnelse og avstemming, formidlet av fotballmagasinet France Football. Vinnerne fordeler seg slik:

* Sør-Amerika 4 ganger med Lionel Messi

* Europa 3 ganger med Cristiano Ronaldo

Fortsatt er det veldig jevnt i kåring av en verdensdel som er best i fotball.

Internasjonale turneringer for klubblag

Dersom man ser på fordelingen når det gjelder internasjonale turneringer for klubblag, er det flere ting som utkrystalliserer seg. Fra 2000 har det vært arrangert såkalt VM i fotball for klubblag (FIFA Club WC). Etter mye problemer etter den første turneringen, ble landene enige om å sammenføye Intercontinental Cup og FIFA Club WC til en turnering. Deltakerne er vinnere av Champions League i de ulike verdensdelene:

* Sør-Amerika står med 4 seiere

* Europa står med 10 seiere

Her ser vi fort at Europa drar i fra. Det kan tyde på at bredden er større i Europa og at det er et høyere nivå generelt i Europa.

Dersom man ser på popularitet finner man at de fem klubblagene med flest medlemmer verden over alle er europeiske.

Interessen for europeisk fotball er formidabel, noe som gjør at Europa stikker fra i kåringen.

Under VM- finalen i 1950 mellom Uruguay og Brasil skal det ha vært et sted mellom 199-205000 tilskuere på tribunen Maracana. Den største arenaen i dagens sør-amerikanske fotball er Maracana med 78 838 plasser og Azteka Stadion med 87 630 plasser.

Camp Nou er Europas største stadium i dag med en kapasitet på 98 000 tilskuere.

Det er vanskelig å avgjøre hvilken verdensdel som er best i fotball. Det kommer an på hva man legger vekt på og hvilke faktorer man tar med i kåringen. Det at fotballen først startet opp i Europa, kan kanskje være med på å trekke seieren i den ene retningen, men det blir opp til en og hver å finne ut.

De tøffeste lokalderbyene

De tøffeste lokalderbyene

En kamp mellom to rivaliserende lag fra samme by har mange navn. Blant annet byderby, lokalderby eller derbyoppgjør. I en sesong er det derfor to lokalderby når to lag fra samme by møtes. I Norge har vi både Østlandsderbyet (Vålerenga-Lillestrøm), Østfoldsderbyet (Moss-Fredrikstad, evt. Sarpsborg-Fredrikstad), og Vestlandsderbyet (Brann-Viking) selv om det i dag kanskje er kampene hvor Rosenborg er involvert som skaper mest blest og furore. Rosenborg-Vålerenga og Rosenborg-Molde er eksempler på kamper der det ofte blir mye bråk i og utenfor stadion.

Men dette er ingenting i mot de virkelig store derbyene rundt om i Europa og verden for øvrig.

AIK og Djurgården

I nabolandet Sverige er det spesielt et oppgjør som får engasjementet til å gå litt for langt. Det gjelder oppgjøret mellom AIK og Djurgården. Her går det ofte av bengalske lys som røyklegger hele banen og stadion. 35000 hissige Stockholmere fra hver sin kant av byen utkjemper en kamp som om det stod om liv. Det følger ofte med slåsskamper både før og etter kampene der politiet må gripe inn for å roe slåsskjempene.

Celtic og Rangers

Disse kampene er så intense og spesielle at de får sine egne navn ettersom tiden går. Et slikt er kampene mellom de to rivalene fra Glasgow, Celtic og Rangers. The Old Firm, kan også referere til Skottlands nasjonalsang Auld Lang Syne, viser til et vennskap som ikke har vært til stede på mange hundre år. Kampene blir som oftest harde, og spillerne oppildnes av de vanvittige scenene på tribunen. Det ligger også politiske og spesielt religiøse føringer når rivaliseringen, der protestanter og katolikker møtes til dyst. Det er kampen mellom fattig og rik, innvandrer og brite, Union Flag og Irish Flag også videre. Det er så ille at man ikke kan bevege seg i de ulike bydelene dersom man tilhører den andre klubbens supportere.

Etter Rangers konkurs i 2012 har laget måtte kjempe seg opp fra 3 divisjon, og var ikke tilbake i PL før sesongen 2016/17.

Fenerbahçe og Galatasaray

Man skal lete for å finne like stor rivalisering og hat som i The Old Firm. Men det finnes unntak, og et av dem befinner seg i Tyrkia, nemlig de årlige kampene mellom Fenerbahçe og Galatasaray fra den interkontinentale byen Istanbul. Som kjent deles byen mellom den europeiske og asiatiske siden av landet. Her møtes kristne og muslimer til kamp for byen og landets ære. Her starter kampen med at spillerne pisker opp stemningen i allsang og vill hopping. Det blir ikke bedre når kamphanene på banen braker sammen i slåssing eller munnhuggeri. Det spente forholdet gjør at spillerne kjemper til siste spark, og ofte er det motstanderen det går ut over. Mange røde kort deles ut etter utallige harde taklinger. På tribunene hives det steiner og flasker over til motstanderens supportere. På tross av den ødeleggende rivaliseringen, bemerker begge lag seg ute i Europa, og mange spillere velger å gå til disse lagene en gang i karrieren.

Partizan og Red Star

Et annet byderby som må nevnes i samme ånd er den intense atmosfæren som skapes på tribunene mellom Partizan og Red Star i Serbias Beograd som har det velkjente navnet ”Det evige derbyet”!! Serbere er kjent for sitt engasjement og lidenskap til fotball. Det er kanskje en av de eldste derbyene i verden og startet i kampånd allerede rett etter andre verdenskrig. Begge lagene har bakgrunn i politisk forankring. ”Den røde stjerne” hadde tilhengere som var del av den anti-fascistiske alliansen, bestående av kommunister. Partizan bestod av folk fra den jugoslaviske folkehæren, bestående av sosialistiske ungdom. Siden lagene ble stiftet i 1945 har rivaliseringen vært intens. Supporterne godtar ikke et tap og bråket er i gang allerede lenge før kampene starter.

Noen mener at fotball er et spill om liv og død. I følge Bill Shankly (suksessrik fotballtrener) er fotball mye, mye viktigere enn det!

Hodeskade sette fotballspillerens karriere i fare?

Hodeskade sette fotballspillerens karriere i fare?

I en fotballkamp oppstår det hundrevis av situasjoner som kan føre til skader på egne eller motstanderens spillere. Det skal lite til før noe kan gå galt. Fotball er en kontaktsport der det forekommer dueller, harde taklinger, kamp om ballen og som resultat, blant annet hodeskader. For når to spillere fra hvert sitt lag går opp i en duell for å nå ballen, kan man fort ende med å måtte forlate banen. Skadene oppstår som følge av at to elementer, spillerne, støter i mot hverandre i stor fart fra hver sin side. Ofte kan man se hodeskader som følge av keeperens utrusting som et grep for å fange ballen eller avverge en målsjanse. Keeperen har da ofte armene strakt ut.

Hodeskader

Det er mange situasjoner som kan føre til hodeskader, og man kan si at fotball er ganske uforutsigbar. Det er ofte dueller etter utspark fra keeper eller et frispark som ender med hodeskader. Enten får man en albue rett i øyet, eller så skaller den ene til den andre i bakhodet, selv om formålet var å treffe ballen. Ofte kan man se at hodeskaden oppstår etter at to medspillere har dunket hodene sammen. For en ung spiller kan det føre til mange år med alvorlig hjerneskade, og de kan bli nødt til å se en lysende karriere gå til spille.

Det er mange som mener at fotballen har blitt mer brutal enn tidligere. Før var fotballen ansett som en fritidssyssel, mens nå står det så stor prestisje på spill og store pengesummer kan gå tapt. Med presset tar man større risiko for å prøve å vinne kampen. Spillerne blir også bedre, slik at det blir vanskeligere å trenge gjennom og skåre mål. I tillegg spilles det mange flere kamper, og eksponeringen øker. Da ender det oftere med situasjoner som mange kunne vært foruten.

Det er mange eksempler på at fotballkarrierer har tatt slutt på grunn av hodeskader. I Norge kan man nevne flere spillere som har måtte slutte etter utallige slag mot hodet. Spillere som Andre Muri, Tor Trondsen og Dagfinn Enerly er bare noen av dem som mer eller mindre er invalidisert som følge av fotballrelaterte hodeskader. Det er ikke nødvendigvis de synlige arrene som er de verste, men heller rystelsene som kan skade hjernen. Det er ofte disse som kan forårsake redusert livskvalitet og endt karriere for mange fotballspillere.

Man kan si at skadestatistikken er todelt. Det er ikke bare skader som resultat av slag og støt som er farlige. Nyere forskning viser at langtidseffektene av å heade ballen også kan være skadelige. Det å heade er noe en fotballspiller foretar utallige ganger i løpet av en kamp. Det er for å sentre ballen til medspiller, for å avverge en farlig situasjon eller rett og slett i et forsøk på å skåre mål. Heading er en vanlig del av spillet i kampens hete, men også en del av treninger som er en del av ”arbeidstiden” til en fotballspiller.

Påvist kronisk skade

Tester som er foretatt av fotballspillere, viser en tendens mot at spillere som header mye, ofte kan ha nedsatt hukommelse og ellers ha andre plager i hverdagen som hodepine og depresjon. Når man tenker over det er det heller kanskje ikke så rart. Selv om ballen er fylt med luft, kommer den ofte i stor fart fra stor høyde. Slike gjentatte støt kan føre til skader som ofte ligner på dem som boksere får påvist. Derfor er det ikke bare de umiddelbare skadene som kan skape hodebry for mang en fotballspiller. Det forskes på hodeskader og langtidseffekter av heading i fotballen, men utredningene er kommet alt for kort til å kunne si nok om de konkrete følgene av heading av ballen.

Hendelser i norsk fotballhistorie

Hendelser i norsk fotballhistorie

Det er ikke først og fremst fotball vi snakker om når det gjelder norske idrettsprestasjoner, selv om vi ønsker å være best også i denne idretten. Men det finnes lyspunkter også for norsk fotball og noen av øyeblikkene sitter som klistret i hjernebarken på mange nordmenn.

Det er i de siste 20-30 årene at interessen og omfanget av verdens mest populære idrett har tatt seg opp i Norge, men allerede før krigsårene 1940-1945 gjorde Norge en historisk bragd på fotballbanen.

Nazi-Tyskland

Norge var kvalifisert til sommer- OL i 1936, og i denne spesielle tiden da Nazi-Tyskland vokste frem med Adolf Hitler som Der Fürher. Før kampen mot Tyskland i kvartfinalen hadde Norge knust Tyrkia 4-0 og var i virkelig slag.

Det ble ikke mindre skandale da Norge slo vertsnasjonen 2-0 i Berlin. Semifinale var sikret. Goebbels hadde uttalt at Adolf før kampen var i ekstase, men dro raskt etter at Norge hadde skåret. Begge målene kom ved Magnar Isaksen.

Nå var det klart for Norges gutter å møte Italia. Den 10. August 1936, på Olympia Stadium fikk Norge kanskje sitt største tilskuertall noensinne i fotballhistorien, hele 95000 så kampen. Og Norge spilte virkelig bra denne kampen. De norske fotballspillerne gjorde virkelig gamlelandet stolte, og klarte 1-1 til fulltid. Det var storskåreren Arne Brustad som stod for det norske målet. Dessverre ble Italia et hakk for store og puttet i første ekstraomgang et mål som avgjorde kampen. Italia vant fotballturneringen i Berlin, mens Norge fikk bronse etter å ha slått Polen 3-2 i bronsefinalen. Og hvem skåret målene, jo det var Arne Brustad selv.

5. Juni 1991

Det skulle gå mange år før fotball igjen ble artig for det norske landslaget. Men det skulle bli både en slags revansje og et vendepunkt som skulle føre til en lang god periode for norsk fotball, både på landslagsnivå og klubblagsnivå.

Vi snakker selvfølgelig om kampen som ble spilt 5. Juni 1991 på Ullevål Stadium. Dette var kvalifiseringskamp til EM og Norge fikk selveste Italia på besøk. Det var igjen tid for å kjenne på den finkjemmede teknikken og kyniske spillet italienerne stod for. Men det var liksom en ny æra som lå i lufta denne kvelden. Med Drillo i spissen dro landslaget til med en 2-1 seier. Italienerne var endelig beseiret. Selv om ikke landslaget kom seg til EM-sluttspillet, begynte de å vise takter og flott spill man ikke hadde sett tidligere. Man så på poengfangsten at noe hadde skjedd for de havnet ikke langt bak vinnerne av gruppen.

Marseille i VM 1998

Det tredje øyeblikket i norsk fotballhistorie som er verdt å merke seg er den store kvelden i Marseille i VM 1998, og det er kampen som ble spilt 23. juni vi skal fram til. Norge hadde kvalifisert seg til VM for andre gang på rad, og nå var det håp om noe stort. Norge klarte likevel bare uavgjort i de to første kampene mot Marokko og Skottland. Norge trengte en seier, men det var ikke hvem som helst som stod på den andre banehalvdelen. Det var selveste Brasil. Det var ingen snakk om at Norge kunne slå Brasil. Det var helt utenkelig, men med norsk naivt mot, gikk nordmennene ut med tro på mirakler. Senere har kampen blitt kalt for mirakelet i Marseille. Med Nils Arne Eggen som sidekommentator var det kvelden for de store hendelser. Marokko så ut til å gå videre da de økte til 3-0 mot Skottland, og Norge hadde sluppet inn et mål fra Bebeto. Men etterpå dukket en ung kar fra Stryn opp, Tore Arne Flo (senere kalt Flonaldo) med en flott skåring. På overtid klarte Flo å karre til seg et straffespark. Helt korrekt dømte dommeren som så at brasilianeren rev Flo overende. De sitrende sekundene før Kjetil Rekdal satt inn straffen, vil nok stå sterkt i minnene til mang en nordmann. Etterpå var det fest i alle Norges gater.

Hendelser i fotballhistorien

Hendelser i fotballhistorien

”Fotball er ikke et spill på liv og død. Nei det er mye viktigere enn som så”. Det uttalte den karismatiske Bill Shankly etter en fotballkamp for mange herrens år siden. Trenerlegenden for Liverpool hadde rett. Opp gjennom historien har man fått erfart at fotball spiller en betydelig rolle i verden, både som fredsstabilisator, krigshisser, enorme tragedier og noen uforglemmelige øyeblikk.

Fotballkrigen

Ja, fotball ble etter hvert så viktig for en stor del av befolkningen, at man ikke kunne leve med tap og fornedrelse. Spesielt ikke for nabolandene i Sør-Amerika. Der oppstod det en fire dagers krig mellom El Salvador og Honduras i 1969, to naboland som hadde mange politiske og demografiske utfordringer, noe som hadde ført til innvandring fra El Salvador til motstanderlandet. Før en kvalifiseringskamp til VM-sluttspillet var rivaliseringen allerede i gang, med militært oppbud fra begge sider. Grunnen bunnet i innvandringen til Honduras, som følge av fattigdom og lav sysselsetting. Det gikk ut over honduranerne som plutselig mistet jobbene sine som følge av innvandringen. Noe av forklaringen skyldes ikke el-salvadorianerne i det hele tatt, men økt konkurranse på kaffemarkedet blant annet.

Den utløsende faktoren var fotballkampen. Den tredje kampen ble spilt på nøytral grunn i Mexico, og El Salvador vant. Da rant det over for Honduras, men likevel var det El salvadoranske styrker som angrep først. De angrep med bakkestyrker, mens Honduras svarte med luftangrep. Krigen endte da OAS forhandlet fram våpenhvile, men resulterte i et utall drepte og tusenvis av deporterte innvandrere.

Tragedien på Hillsborough

20 år etterpå, april 1989, skjer en tragisk ulykke på Hillsborough stadion. I semifinalen mellom Liverpool og Nottingham Forrest går det galt. På grunn av stor interesse, kampklare supportere som ansamlet seg i enorme mengder, tilfeldigheter på veiene til stadion og inngjerdinger på tribunen (for å unngå at rivaliserende gjenger skulle begynne slåsskamper), var katastrofen et faktum. Politiet mistet kontroll over situasjonen ved at kampen ble satt i gang mens mange fortsatt stod utenfor. Dørene ble åpnet og massene presset seg på. Områder som var beregnet for maksimalt 1500 personer hadde nå doblet så mange tilskuere. I trengselen som oppstod, brast gjerdene av det enorme presset.

Mange døde av asfyksi, mangel på oksygen. 96 mennesker omkommer denne dagen, etter at massene trengte seg på uten billett. Senere har det kommet mange rapporter om tribunebråk og farene ved for overfylte stadium. En tragedie for politiet, og selvfølgelig alle de sårede og etterlatte. Med bedre sikkerhetstiltak og lovendringer angående flere sitteplasser resultert i færre ulykker.

Øyeblikkene som teller

Enten man som 10 åring får oppleve fotball på høyt nivå for første gang på tribunen, Norge slår Brasil i VM i Marseille, man klarer å trikse ballen 100 ganger for første gang, mål skårer et mål i en viktig kamp, favorittlaget vinner et trofe, eller en underdog slår en favoritt, så er det disse øyeblikkene man vil huske for alltid. Når man endelig klarer å fylle fotballboka med klistremerker (type Panini-bok med klistremerker), eller får det siste i en kortserie, man får en supporter-drakt med nummeret til favorittspilleren din, eller man drar på fotballkamp med kompisene dine. Det er når en av dine samtidige blir kjøpt opp av en stor klubb og får en stor fotballkarriere, eller du ser talentene falle fra. Det er alle timene med egentrening og løpetester. Det er alle lørdagskampene fra England man så sammen med far. Eller den ene seniorkampen man fikk i en alder av 17 år.

Det er det som skaper de intense øyeblikkene man aldri vil glemme.

I det gamle Romerriket snakket man om ”brød og sirkus”. Av og til er det sånn at det er nok. Bare man har fotballen.

Page 4 of 512345