Norske fotballspillere med suksess i Italia

Norske fotballspillere med suksess i Italia

Det er ikke mange norske fotballspillere som har spilt klubbfotball i Italia. Fra det kalde nord har man ikke fostret mange spillere som passer inn i den italienske stilen, med lidenskap og overtruffen teknikk. Det har som oftest vært staute og sindige karer.

Men noen har likevel opp gjennom tidene fått sjansen i landet som ser ut som en fotballstøvel.

Vi må faktisk tilbake til 1950-tallet for å finne de første norske fotballproffene i Italia. De hadde mer eller mindre suksess i sine opphold, og man kan ikke komme uten Per Bredesen. Han regnes enda som en av de aller beste fotballspillerne Norge har hatt, selv om ikke hans navn nevnes så mye lenger.

Per Bredesen fikk hele 212 kamper i den øverste divisjonen i Italia, Serie A, og skåret hele 50 mål på disse kampene. Det er nokså unorsk i historisk sammenheng. Han storspilt på midtbanen for Lazio, og ble den første og hittil eneste nordmann som har seriemesterskap med Milan i 1957.

Det er mulig at hans landsmann Ragnar Larsen satte standarden, som selv puttet 14 mål for Lazio noen år før, som den første nordmann i italiensk fotball, men Per var og ble den store helten.

På grunn av Norges merkelige holdning til utenlandsproffer, fikk ikke Per Bredesen landslagskamper etter at han gikk til Lazio, og hvem vet hva landslaget kunne ha utrettet dersom de tillot proffer på laget før 1969.

I fotballsammenheng er disse årene en svunnen tid med lite snakk om disse brave nordmennene som talte fem i tallet. De utgjorde en liten og eksklusiv gruppe med nordmenn i italiensk fotball på 50-tallet. Og det skulle gå mange år før igjen en nordmann satte sine bein på italiensk gress.

I norsk fotballhistorie utmerker 1990-tallet seg som et godt tiår. Både landslag og klubblag skapte store overskrifter verden over, med 2.plass på FIFA-rankingen og store prestasjoner i internasjonale turneringer. Det er kanskje ikke så rart at norske spillere igjen ble et tema i italienske aviser, etter flere gode kamper mot det italienske landslaget og blant annet Rosenborgs seier på San Siro i 1996.

At det var Steinar Nilsen fra Tromsø, som skulle gjøre de beste prestasjonene, kom nok som en overraskelse på de fleste. Om det var gode italienskkunnskaper eller en god agent vites ikke, men hans opphold i Napoli førte til at han ble kaptein der ett par sesonger.

Før dette var det den sindige moldenseren Petter Rudi som hadde fått sjansen. Hans opphold i Perugia ble kortvarig. Det kan likevel være at hans spillestil og italienske utseende som tiltalte de fotballgale italienerne.

Italienerne hadde gang på gang fått revansje for de sure nederlagene i landslags -og klubbsammenheng i løpet av de neste årene. Det ble likevel en mulighet for John Carew i Roma på utlån fra Valencia i 2003. Han hadde utmerket seg med spill i Vålerenga og Rosenborg, og den store nordmannen gjorde seg populær med sitt smittende humør og engasjement. Samtidig fikk Tore André Flo sjansen for Siena, hvor han skåret 13 mål på sine 63 kamper.

På 2010-tallet har vi hatt noen få nordmenn i italiensk fotball, med bare en norsk spiller i serie A per dags dato. Det er Rafik Zekhnini som kom fra Odd sommeren 2017. Kanskje kan Rafik være den som tar over stafettpinnen etter de gamle storhetene. Rafik har et stort potensiale for å bli en stjernespiller dersom han utvikler seg videre i Fiorentina. Han har allerede vakt oppmerksomhet både i England og Tyskland. Og ikke minst i det henrivne fotballandet Italia. Det er hvert fall ingen selvfølge at norske fotballspillere lykkes der.

Ebeneezer Cobb Morley

Ebeneezer Cobb Morley

Man kan nesten bare høre på navnet for å forstå at han levde for mange herrens år siden. Denne Ebeneezer Cobb Morley, var mannen som skulle skrive ned de moderne fotballreglene i boken Laws of the Game. Her skrev han ned de første 13 reglene som skulle bli starten på den moderne fotballen vi kjenner den i dag. Men mye var annerledes enn i dag den gangen tilbake til 1863.

Det var ingen tverrligger på målet

Fotballen har utviklet seg enormt siden den spede starten. Først var det bare to stenger som utgjorde målet. I prinsippet kunne man skyte ballen så høyt over mål man bare ville. Men etter hvert skjønte man at man trengte å avgrense målet, slik at man bandt ei snor mellom de to stengene, og forgjengeren til tverrliggeren var født. Dermed måtte man bli enda mer presis når man skulle skyte ballen i mål. Men det skulle vise seg at man trengte mange angripere.

Det var vanlig å ha 7 angripere

Lagformasjoner var ikke noe man diskuterte så mye før i tiden. Om man skulle ha en defensiv 5-3-2 eller diamant-formasjon var det nok ingen som tenkte så hardt på. Her var det om å gjøre å være rundt motstanderens mål, og derfor sendte man ofte de fleste spillerne fram i angrep. Problemet var bare at banen kunne være opp mot 200 meter lang, så det ble lange tilbakeløp, når laget mistet ballen. Den mest vanlige formasjonen på den tiden var 2-1-7 eller 1-2-7. Ikke rart man ofret armer og ben for å redde ballen.

Alle mann var keeper

Det var ikke noen bestemt keeper på et fotballag før i tiden. Men tross alt var det bare den bakerste spilleren som fikk lov til å bokse ballen unna. Først fikk lagene en egen keeper, men regelen om at bakerste mann kunne bokse ballen gjaldt fortsatt. I tillegg hadde keeperen en mer fri rolle, slik at han kunne ta ballen i hendene overalt på sin egen banehalvdel. Det var vel fordi banene var så lange, at keeperen følte det nødvendig å sparke ballen så nært midtbanelinjen som mulig. I 1912 kom først regelen om at keeperen bare kunne ta ballen med hendene innenfor sekstenmeteren.

Det kunne gå hardt for seg

Det var ikke uvanlig at noen fotballspillere fikk store skader, da motstanderen sparket til dem på leggen. Dette var i følge reglene strengt forbudt, men hadde en god virkning dersom man ville stoppe motstanderen. Derfor var det noen som fant på å sette på seg leggbeskyttere, slik at man unngikk å få skader. Selv om leggbeskytterne hjalp noe, fant motstanderne andre triks for å hindre spillets gang, ofte med stygge skader som resultat.

Dommeren tar tak

Ikke bare på grunn av alle de stygge skadene, men også at publikummet vokste seg større og skapte mer støy på tribunene, gjaldt det etter hvert å få oppmerksomheten fra spillerne. Det hjalp svært lite med å veive med et tørkle når rivaliseringen var som verst og bråket fra tribunen stod på. Derfor introduserte man dommerfløyta som skulle gjøre det enklere å ta kontrollen og stoppe spillet ved uregelmessigheter. Spillerne hørte mer etter og de lærte seg å ta innkast

Innkast med to hender

Fotballbanen er som kjent avgrenset med sidelinjer og dødlinjer, og i starten kunne man kaste ballen med en arm, når den hadde vært ute av spill. Dette gikk ikke lenger, nå skulle man kaste inn med begge hendene bak hodet. Fotballen slik vi kjenner den i dag begynte å ta form.

To år før hundreårsskiftet ble ytterligere 4 nye punkt på lista ført opp, og man stod da med 17 punkter i regelheftet. Selv om fotballen har endret seg radikalt siden den gang, består de offisielle fotballreglene den dag i dag av 17 punkter.

Manchester United sine yndlinger på 90-tallet

Manchester United sine yndlinger på 90-tallet

Det var noe som skjedde tidlig på 90-tallet i Manchester. Ikke bare hadde A-laget fått en hærfører som visste hvor han ville, nemlig Alex Ferguson, men de hadde også en gjeng dedikerte juniorspillerne som skulle vise seg å få stor innflytelse. I FA Youth-cup gjorde laget store prestasjoner, og laget ble etter hvert kalt Class of 92.

David Beckham

Da unggutten David Beckham signerte for Manchester United i 1993, hadde allerede Sir Alex Ferguson gjort avtale med gutten. I 1988 var David 13 år, og imponerte allerede stort med sitt flotte spill. Alex visste hva han måtte gjøre, og tilbød David muligheten til å spille og trene med lagets juniorstall. Debuten i Premier League kom i 1995, der han bemerket seg med et utsøkt overblikk og fantastisk spill. Han overtok midtbanerollen da Eric Cantona ble utestengt etter et angrep på en tilskuer.

David Beckham bidro sterkt til at Manchester United ble det første laget i historien til å ta ”The Treble”, seier i serie, FA-cup og Champions League samme år.

Gutten fra arbeiderklassen, viste seg å være en gullgruve for laget fra industribyen. Lysluggen ble del av en super årgang i Manchester United sin fotballhistorie.

Paul Scholes

Midtbanespilleren Paul Scholes dedikerte karrieren sin til de røde djevlene. Paul var en eminent fotballspiller som alltid ga hundre prosent for laget sitt. Som del i den fantastiske årgangen, ble etter hvert Paul fast inventar sentralt på banen der han serverte medspillerne perfekte baller, og spilt over 700 kamper for laget. Med Machester United har Paul Scholes fått med seg 25 titler, blant annet 11 seriemesterskap og 2 Champions League-titler. Paul hadde en fantastisk skuddfot, men er mest kjent som ”The Shy genius”, for sin rolige og beskjedne stil. Med sine ferdigheter fant han medspillere med utrolige langpasninger, og hadde et skudd som skremte de fleste. Han er kjent for sitt hurtige småspill mellom motstanderne, og sin dedikasjon til oppgavene.

Nicky Butt

Nicky var en kjapp og hissig som kunne spille flere steder på banen. Han kjennetegnes for å kunne skåre mål fra mange vinkler, både med foten og hodet. Laget som bestod av mange spillere fra samme ungdomsstall fant hverandre godt på banen, og Nicky var med på å danne en grunnstamme som skulle ta flere titler i de kommende årene. Selv fra sin defensive posisjon dukket Nicky Butt opp fra ingenting og puttet ballen i mål.

Gary Neville

Gary var en av de spillerne som markerte seg mest på juniorlaget og senere ble et fast inventar i forsvarsrekka til United. Han er den eldre broren til Phil Neville som også spilte for klubben, og var etter hvert fast i førsteelleveren til rødtrøyene. Gary holdt seg til Manchester gjennom hele karrieren og sammen med ”The Class of 92”, var han med å vinne mange titler for klubben. Med sin overtrufne stålkontroll og rutine fikk han etter hvert kapteinsrollen. Han var en rettferdig og stødig spiller som gav alt for klubben i sitt hjerte.

Ryan Giggs

Man kan nesten ikke komme utenom Ryan Giggs. Han spilte hele den profesjonelle karrieren i Manchester United, noe som førte til nesten 700 kamper, over 100 mål og hele 35 titler med laget. Ryan var den perfekte venstre vingen som slo de mest presise lissepasningene som endte i mål for rød-djevlene. Waliseren ble møtt av Sir Alex også han og ble tilbudt kontrakt, noe som endte i A-lags debut i 1991, og en 24 år lang fotballkarriere for klubben. Han skåret mål i 21. Sesonger på rad i Premier League, noe som den dag i dag holder til rekord. Den sindige fotballspilleren tryllet frem noen utrolige raid fra sidene som ble avsluttet med et hardt skudd i mål. Han er også den eldste spilleren som har skåret mål i Champions League.

Store øyeblikk på 1990-tallet

Store øyeblikk på 1990-tallet

Fotball har en lang historie som strekker seg over hundre år tilbake. Noen mener også at man spilte ulike typer fotball enda lengre tilbake, men at kampene var så harde og brutale at man etter hvert måtte forby dem. 90-tallet er i så måte et mye roligere tiår, selv om det skjedde en del spennende fotballhistorie akkurat i disse årene.

 

Nye regler for sikkerhet

 

Noe av det som hadde preget 80-tallet var noen store ulykker og tragedier knyttet til fotball, slik som Heysel -og Hillborough-ulykkene. Derfor ble det satt i gang stor aktivitet for å renovere og utbedre stadioner. De store klubbene skulle kun ha sitteplasser og alle gjerder skulle fjernes. Det ble satt i verk systemer som skulle forhindre svartebørshandel.

Det skulle også føre til at engelske klubber igjen fikk lov til å delta i internasjonale turneringer.

VM og EM

I 1990 var det endelig klart for VM i Italia, og et afrikansk lag markerte seg. Kamerun med den pensjonerte Roger Milla i spissen, sørget for storartet sambafotball som holdt til kvartfinalespill. De slo blant annet Argentina i gruppespillet. Argentina gikk likevel til finalen, men der ble de beseiret av den gang Vest-Tyskland.

Man kan heller ikke komme utenom Danmarks store bragd i EM 1992, da de sensasjonelt vant gull, etter først å ikke ha kvalifisert seg.

Nye fotballregler

Ikke bare ble det nå gitt rødt kort på obstruksjon av spillets gang. Der det før ikke fikk noe følger dersom man handset når ballen gikk mot mål, eller felte spillere innenfor sekstenmeteren, ble det nå gikk rødt kort for såkalte ”professional fouls”. Det skulle hindre at man ikke kunne påvirke resultat ved hjelp av ulovlige midler i kampens hete.

Det ble også introdusert en ny offsideregel som skulle gjøre det enklere for angriperne å skåre mål. Man var nå ikke i offside dersom man var på høyde med nest siste motspiller.

Etter hvert ble regelen om tilbakespill til keeperen forbudt, det vil si at keeperen måtte ta imot ballen med føttene, slik at uthaling av tiden ved å spille tilbake til keeperen skulle unngås.

Regelen om golden goal fikk også prøve seg i EM i 1996, da Tyskland ble det første laget til å vinne en finale i EM til å vinne etter prinsippet om første-målet vinner. Dette mesterskapet som skulle bli Englands store comeback, viste seg å ende i tårer nok en gang.

Nytt navn og nye markeder

Champions League får sitt navn i 1991. Cupen som tidligere gikk under navnet serievinnercupen også kalt Europacupen, fikk nå nytt navn, sin egen hymne og et nytt oppsett. Det var et svar på klubbenes ønske om å danne internasjonale serier for å øke interessen og ikke minst inntektene. Barcelona tok hjem troféet dette året.

Det var også tiåret hvor Premier League fikk sitt navn. Det gamle 1.divisjon stempelet var byttet ut, og nå i tettere samarbeid med tv-kanalene. Det skulle føre til en stor vekkelse og større interesse.

Norge inntar fotballverden

For norske klubblag og landslag var 1990-tallet en æra av storhet. Det hele startet med landslagsseiere over Italia, England og Nederland, som kulminerte til VM-deltakelser i 1994 –og 98. Selv om man ikke nådde helt frem i sluttspillene, huskes kamper som Norge-Brasil i Marseille spesielt godt. Norge vant 2-1 og kvalifiserte seg til åttendedelsfinale mot Italia.

For klubblag var det spesielt Rosenborg som utmerket seg med seriemesterskap fra 1992-1999 og deltakelse i Champions League fra 1995-1999, med sitt høydepunkt i 1997 da de slo Milan på San Siro og gikk til kvartfinale. Der ble de slått ut av et annet italiensk lag, Juventus. Neste år slår de Real Madrid på hjemmebane og havner på andreplass i gruppa. I Champions League som avsluttet årtusenet og startet et nytt vant Rosenborg gruppa si, men klarte ikke å ta seg videre i neste gruppespill. Dette året deltok også Molde FK.

Norske spillere bemerket seg også internasjonalt med flere titalls utenlandsproffer på 90-tallet. Man husker spesielt Champions League-finalen 1998/99 da Ole Gunnar Solskjær satt inn vinnermålet for Manchester United tre minutter på overtid.

7 merkelige følger av fotball

7 merkelige følger av fotball

Fotballen er en av de mest populære idrettene verden over, både når det gjelder oppmerksomheten den får fra media og fans. Det har blant annet ført til at store menneskemasser forflytter seg over store avstander hver helg når et lag skal møte et annet, at puber og utesteder fylles opp med forventningsfulle supportere, og at folk samles rundt tv-apparatene til faste tidspunkt hver gang laget deres spiller. Men det er også andre merkelige effekter fotballen har.

  1. En merkelig effekt av fotball er at den får menn til å gråte sammen enten av glede eller i stor sorg. Fotballen gjør menn bløte på den måten at det er så stort engasjement og lidenskap. Lidenskapen løper ut i et enormt felles jubelbrøl etter at laget de følge vinner en tittel eller en viktig kamp.

 

  1. Byer bygges om. For å få plass til et nytt stadion eller arena, bygger man til og med om byene slik at fotballagets hjemmebane er tilgjengelig for flest mulig. I store byer ligger ofte stadioner midt i byen, og i mange tilfeller finner man mange stadion. I London er det minst 10 store stadion med mer enn 20000 tilskuerplasser.

 

  1. Fotball kan sette hele land i pausemodus. Spesielt under store mesterskap som VM eller EM, eller finalespill i de store internasjonale turneringene, kan hele land stå i hvilemodus. Og vinner laget de heier på, fylles gatene av feststemte mennesker som klemmer og jubler sammen, selv om de er helt fremmede folk de hiver seg rundt. Fotballen har en samlende effekt som minner om bilder man ser etter at kriger er endt. I store riker snakket man om at det eneste folk ønsket, var ”brød og sirkus”, en kritisk framstilling av Romerrikets forsøk på å stagge massene, ved å gi dem mat og underholdning. Man kan si at et slikt samfunn er overfladisk og dekadent.

 

  1. Folk går rundt i merkelige drakter. Som del av å vise sin sympati og støtte til laget, er det mange som kjøper supporterutstyr. Det kan være drakter med klubbens farger og gjerne navnet til favorittspilleren. I tillegg pynter man seg med skjerf, luer og jakker, og kan fort passe godt inn i et sirkus. Salg av slikt supporterutstyr er storindustri og klubbene tjener enorme summer på at folk kjøper slikt utstyr.

 

  1. Tvilsomme virksomheter får et oppsving. Det er ingen tvil om at fotballen samles store folkemasser, noe som fører med seg noen mindre bra følger. Blant annet øker prostitusjon når det er VM i et land, noe som først og fremst tyder på at det er mange fattige i området som håper på å tjene noen ekstra kroner. I tillegg er det stadig vekk snakk om kriminalitet som skattefusk og korrupsjon rundt fotball. Der det er store pengesummer i sving, vil det alltid være noen som ønsker å ta en bit av kaka.

 

  1. Dyr som spår fotballresultat. Under EM i 2008 spådde blekkspruten Paul for Tyskland sine kamper, og i VM i Sør-Afrika i 2010 spådde han riktig seierherre i finalen. Etter dette var det pingvinen Flocke sin tur. Den velger mellom å plukke opp en av to baller for å spå utfallet. Elefantene Zella og Nelly har også spådd utfall av kamper, samt ildere og griser. Det at dyr spår fotballresultater er jo en bare en morsom gimmik, eller er det i realiteten en mulighet for å spå utfall?

 

  1. Fotballspillere blir produkter og varer. Fotballspillere handles som at de skulle være en vare. Og varene blir stadig dyrere. Neymar ble i 2017 solgt fra Barcelona til PSG for den nette sum 222 millioner euro.

Det er ingen tvil om at fotballen har plass i en fullstendig gal verden. Tiden vil vise om det oppstår nye merkelige ting som følge av fotball.

En reise i fotballrekorder

En reise i fotballrekorder

Fotball er i seg selv en utrolig sport, der 11 mann kjemper på hvert sitt lag for å få ballen i mål så ofte som mulig og flere ganger enn motstanderen. I løpet av fotballens historie har det skjedd mange utrolige situasjoner som har fått folk til å gå av skaftet av beundring.

Fest tilskuere på en kamp

For å illustrere hvor fantastisk fotball er og hvor mange mennesker den tiltrekker seg, kan man starte med flest tilskuere på en kamp. I følge uoffisielle kilder, skal det under VM-finalen i Brasil 1950, ha vært over 205000 tilskuere på Maracana. De offisielle tallene er likevel 199854.

Tidenes dyreste overgang handler om en brasilianer, nemlig fotballspilleren Neymar. Han ble i 2017 kjøpt for 222 millioner euro fra Barcelona til PSG. Det sies at det ligger politisk spill med store aktører bak denne handelen, noe det har vært spekulert i tidligere også.

Det eneste landet i verden uten tap mot Brasil i offentlige kamper, er utrolig nok Norge. Brasil er dog det landet med flest VM-titler med sine 5 gullmedaljer.

Yngste og eldste spiller på landslaget

Dersom man ser på norsk fotball, er de mest spektakulære rekordene yngste og eldste spiller på landslaget. Den yngste var Martin Ødegaard, som debuterte i en alder av 15 år, 253 dager. Senere ble han Neymars konkurrent i Real Madrid. Den eldste spilleren på landslaget var Frode Johnsen som fikk sin avskjedskamp i en alder av 39 år, 212 dager. Frode Johnsen er i så måte en mann som har satt flere rekorder, blant annet som toppskårer i serien 3 ganger, og den siste ganger i 2013 ble han også den eldste toppscoreren i Europa.

Men han stoppet ikke med det, to år etterpå i en alder av 41 år, ble han tidenes eldste målskårer i en europeisk turnering for klubblag. I tillegg er han toppskårer gjennom tidene i klubben han startet og endte sin karriere i Odd, med sine 86 mål, selv om bare 11 av de 22 aktive årene hans var i moderklubben.

Toppskårer i en sesong er det en annen Odd som er, nemlig Odd Iversen, men da må man tilbake til sesongen i 1968. Det som er utrolig med rekorden, er at da spiltes det kun 18 kamper i serien, mens i dag spilles det 30 kamper i hver sesong. Det hjalp godt at han skåret hele 6 mål i en kamp den sesongen, noe som også holder til rekord den dag i dag. Da spilte han for Rosenborg, mot Vålerenga, som han også spilte for en periode.

Flest seriemesterskap

Rosenborg er også det laget som har flest seriemesterskap, med sine 24 titler, og den lengste seiersrekken for klubblag i nyere tid, nemlig 13 på rad fra 1992-2004. Det siste året slo de tidligere nevnte Vålerenga med flere skårede mål (det vil si, de hadde like mange poeng og like stor målforskjell, men RBK hadde skåret flere mål!!).

Rosenborg er videre det laget som har skåret flest mål i en sesong med sine 87 mål på 26 kamper i 1997. Rosenborg har også den lengste serierekken uten tap, da de spilte 33 kamper på rad uten å tape mellom 2009-2011. Det er med spillere som Rosenborg på laget har gjort det så bra, og for Roar resulterte det i 16 seriegull med laget.

Rekordene er mange og dette er bare noen av dem. Men artig nok er det en slags rød tråd gjennom det hele. Om man er fra Brasil eller Norge, så har fotballen er stor innvirkning på oss mennesker. Den både gir og tar, skaper glede og frustrasjon. Det er ikke rart mange har et lidenskapelig forhold til fotballen.