En kamp mellom to rivaliserende lag fra samme by har mange navn. Blant annet byderby, lokalderby eller derbyoppgjør. I en sesong er det derfor to lokalderby når to lag fra samme by møtes. I Norge har vi både Østlandsderbyet (Vålerenga-Lillestrøm), Østfoldsderbyet (Moss-Fredrikstad, evt. Sarpsborg-Fredrikstad), og Vestlandsderbyet (Brann-Viking) selv om det i dag kanskje er kampene hvor Rosenborg er involvert som skaper mest blest og furore. Rosenborg-Vålerenga og Rosenborg-Molde er eksempler på kamper der det ofte blir mye bråk i og utenfor stadion.

Men dette er ingenting i mot de virkelig store derbyene rundt om i Europa og verden for øvrig.

AIK og Djurgården

I nabolandet Sverige er det spesielt et oppgjør som får engasjementet til å gå litt for langt. Det gjelder oppgjøret mellom AIK og Djurgården. Her går det ofte av bengalske lys som røyklegger hele banen og stadion. 35000 hissige Stockholmere fra hver sin kant av byen utkjemper en kamp som om det stod om liv. Det følger ofte med slåsskamper både før og etter kampene der politiet må gripe inn for å roe slåsskjempene.

Celtic og Rangers

Disse kampene er så intense og spesielle at de får sine egne navn ettersom tiden går. Et slikt er kampene mellom de to rivalene fra Glasgow, Celtic og Rangers. The Old Firm, kan også referere til Skottlands nasjonalsang Auld Lang Syne, viser til et vennskap som ikke har vært til stede på mange hundre år. Kampene blir som oftest harde, og spillerne oppildnes av de vanvittige scenene på tribunen. Det ligger også politiske og spesielt religiøse føringer når rivaliseringen, der protestanter og katolikker møtes til dyst. Det er kampen mellom fattig og rik, innvandrer og brite, Union Flag og Irish Flag også videre. Det er så ille at man ikke kan bevege seg i de ulike bydelene dersom man tilhører den andre klubbens supportere.

Etter Rangers konkurs i 2012 har laget måtte kjempe seg opp fra 3 divisjon, og var ikke tilbake i PL før sesongen 2016/17.

Fenerbahçe og Galatasaray

Man skal lete for å finne like stor rivalisering og hat som i The Old Firm. Men det finnes unntak, og et av dem befinner seg i Tyrkia, nemlig de årlige kampene mellom Fenerbahçe og Galatasaray fra den interkontinentale byen Istanbul. Som kjent deles byen mellom den europeiske og asiatiske siden av landet. Her møtes kristne og muslimer til kamp for byen og landets ære. Her starter kampen med at spillerne pisker opp stemningen i allsang og vill hopping. Det blir ikke bedre når kamphanene på banen braker sammen i slåssing eller munnhuggeri. Det spente forholdet gjør at spillerne kjemper til siste spark, og ofte er det motstanderen det går ut over. Mange røde kort deles ut etter utallige harde taklinger. På tribunene hives det steiner og flasker over til motstanderens supportere. På tross av den ødeleggende rivaliseringen, bemerker begge lag seg ute i Europa, og mange spillere velger å gå til disse lagene en gang i karrieren.

Partizan og Red Star

Et annet byderby som må nevnes i samme ånd er den intense atmosfæren som skapes på tribunene mellom Partizan og Red Star i Serbias Beograd som har det velkjente navnet ”Det evige derbyet”!! Serbere er kjent for sitt engasjement og lidenskap til fotball. Det er kanskje en av de eldste derbyene i verden og startet i kampånd allerede rett etter andre verdenskrig. Begge lagene har bakgrunn i politisk forankring. ”Den røde stjerne” hadde tilhengere som var del av den anti-fascistiske alliansen, bestående av kommunister. Partizan bestod av folk fra den jugoslaviske folkehæren, bestående av sosialistiske ungdom. Siden lagene ble stiftet i 1945 har rivaliseringen vært intens. Supporterne godtar ikke et tap og bråket er i gang allerede lenge før kampene starter.

Noen mener at fotball er et spill om liv og død. I følge Bill Shankly (suksessrik fotballtrener) er fotball mye, mye viktigere enn det!