Elsket av fotballfans i Spania og over hele verden, hjertet og drivkraften til FC Barcelona, Lionel Messi, har skapt overskrifter siden begynnelsen av 2020. Over flere måneder har denne fotballspilleren i verdensklasse observert manglene til fotballklubben han har gjort sin karriere i. FC Barcelona ble beskyldt for å ikke prestere godt nok i UEFA Champions League og led et stort nederlag mot FC Bayern München. Ifølge mange kilder har den 33 år gamle mesteren vært misfornøyd med klubben sin av flere grunner – å se utforkjøringen til FC Barcelona ser ut til å til slutt ha ført til ett bristepunkt.
Er Messi misfornøyd i Barcelona?
Mens Messi, med sine seks Ballon d’Or, sto for bemerkelsesverdige prestasjoner i løpet av forrige fotballsesong, har det vært spekulasjoner om at han kanskje er misfornøyd med klubben han spiller for – en stor del av denne misnøyen skal ha med beslutningene til ledelsen å gjøre. Akkurat hva som ligger til grunn for Messi sin misnøye er dog ikke blitt offisielt bekreftet ennå, men det har vært en rekke situasjoner som kan ha bidratt til hans beslutning om å forlate FC Barcelona. En viktig faktor er det faktum at de ikke klarte å sikre sin tredje strake La Liga-tittel og endte med å miste den til en rivaliserende fotballklubb, ved navn Real Madrid. Informasjon om denne saken har sirkulert over hele Internett, hvis du gikk glipp av den kan du få oppdateringer fra Unibet Odds.
Ledelsens beslutning om å selge Neymar Jr. skal visstnok også ha bidratt til å øke misnøyen. Selv om ingen er sikre på hvilken av disse to faktorene som er viktigst for Messi, bestemte han seg til slutt for å finne et smutthull ut av kontrakten og si farvel til FC Barcelona for godt.
Lionel Messi må ta en viktig karrierebeslutning Etter å ha vært drivkraften til FC Barcelona i mange år, og ført klubben fra den ene triumfen til den andre, har den suksessrike fotballspilleren fakset over et brev til presidenten i FC Barcelona som erklærer at han vil forlate klubben til sommeren. Mens klubben tilbakeviste denne faksen og påstanden, mener Messi at han kan forlate klubben gratis, da det er en klausul i kontrakten som antyder at han har fullført sin tidsperiode i klubben. Det er en konflikt som har oppstått angående hvorvidt Messi får lov til å dra gratis. Imidlertid kjøper FC Barcelona samtidig nye spillere til laget. Om Messi lykkes med å forlate Barca, kan det åpne dører for en gjenforening med Pep Guardiola i Manchester City den kommende fotballsesongen.
Selv om dette er et stort skifte i hans karriere er han ikke akkurat fortapt. Flere klubber er klare til å rekruttere stjernen. På den annen side kan det by på problemer for FC Barcelona med tanke på det faktum at det gikk med full gass i nedoverbakke forrige sesong og at de kanskje nettopp har mistet klubbens største legende og stjernespiller!
Hvilken av de to landene Argentina og Brasil som er best i fotball er det mange som vil ha svar på. Spesielt for de to landene er at de har noen fantastiske individualister opp gjennom tidene, og det er derfor enkelt å sammenligne dem på grunnlag av det. Samtidig kan man bruke resultater i VM og Copa América, to turneringer de begge har gjort det sterkt i.
Spillere
Det er en rekke spillere som fortjener å nevnes i denne listen, men det blir rent spekulativt å si hvem som er best. Uansett kan man se en tydelig tendens til at det er flere brasilianske spillere som har utmerket seg, men dersom man skal velge ut noen som virkelig har utmerket seg etter 1960, kan vi trekke fra disse:
*Argentina; Mario Kempes, Osvaldo Ardiles, Diego Maradona, Jorge Burruchaga, Gabriel Batistuta, Hernan Crespo, Gonzalo Higuian, Angel Di Maria, Sergio Aguero og Lionel Messi.
Alle spillerne har eller er i fantastiske fotballkarrierer i sine respektive klubblag og landslag.
Copa América-resultater
I Copa América som omfatter de sør-amerikanske landene og av og til noen spesielt inviterte land, spilles det sluttspill annet hvert år. I senere tid har turneringen vært spilt litt ujevnt. I denne over 100 år lange turneringer som ble startet opp i 1916, har mange land vunnet. Men mellom Argentina og Brasil ligger resultatet slik an:
* Argentina: 14 gull-titler, 8 ganger har de slått Brasil i finalen
* Brasil: 8 gull-titler, 2 ganger har de slått Argentina i finalen
Til tross for at Brasil har flere toppspillere som har utmerket seg, er det Argentina som går av med seieren her. Med sine 14 gullmedaljer i turneringen har de et stort overtak på Brasil her. Er det slik at Argentina kanskje har et mer organisert og strukturert spill enn de brasilianske lagene? Det er mye som tyder på at kanskje individualismen taper for systemet.
Lagene og resultater i VM-historien
Argentina har siden starten i 1930 kommet til 4 finaler, av dem har de vunnet to. I 1930 var de tapende finalist mot Uruguay. Men året før hadde de vunnet Copa América. I 74 og 86 var de vinnende finalist, og i 2014 tapte de mot Tyskland i finalen. De fulgte opp med å tapte de to neste finalene i Copa América mot Chile.
Brasil har derimot vunnet VM 5 ganger, og har bare tapt 2 finaler, altså 7 finaler i VM. Det som er slående med Brasil er at de har arrangert VM to ganger, den første i 1950, tapte de for Uruguay i finalen, den andre tapte de 7-2 i semifinalen mot Tyskland.
Selv om Brasil har flest VM-titler, har de gjort noen blundere på hjemmebane. Kan det være det enorme presset fra hjemmefansen som gjør det, eller den store lidenskapen som folket viser til fotballen? Noe er hvert fall sikkert, det er ikke enkelt å avgjøre hvem som er best.
OL resultater
Fotball i sommer-OL har vært arrangert i moderne leker unntatt to ganger. Verken Brasil eller Argentina har utmerket seg her, men Argentina og Brasil har denne finalestatistikken:
*Argentina: 2 titler, 2 andreplasser
*Brasil: 1 tittel, 2 andreplasser
Det som kan sies i denne sammenheng er at Brasil fikk revansje for det forsmedelige semifinaletapet mot Tyskland i 2014 på hjemmebane, og vant finalen mot Tyskland på hjemmebane i OL to år etterpå.
Det er vanskelig å utnevne en nasjon som er best, men det kan se ut som at det er to ulike spillestiler som kjennetegner de to lagene, og at det er systemet til Argentina som vinner. Til tross for at de ikke har like mange individuelle fotballspillere, så har de et samspill som overgår det til Brasil. Det kan kanskje vanskelig forsvares når Brasil er det landet som har flest VM-titler, men en konklusjon kan være slik. Så blir det opp til deg å finne ut hva du synes.
”Fotball er ikke et spill på liv og død. Nei det er mye viktigere enn som så”. Det uttalte den karismatiske Bill Shankly etter en fotballkamp for mange herrens år siden. Trenerlegenden for Liverpool hadde rett. Opp gjennom historien har man fått erfart at fotball spiller en betydelig rolle i verden, både som fredsstabilisator, krigshisser, enorme tragedier og noen uforglemmelige øyeblikk.
Fotballkrigen
Ja, fotball ble etter hvert så viktig for en stor del av befolkningen, at man ikke kunne leve med tap og fornedrelse. Spesielt ikke for nabolandene i Sør-Amerika. Der oppstod det en fire dagers krig mellom El Salvador og Honduras i 1969, to naboland som hadde mange politiske og demografiske utfordringer, noe som hadde ført til innvandring fra El Salvador til motstanderlandet. Før en kvalifiseringskamp til VM-sluttspillet var rivaliseringen allerede i gang, med militært oppbud fra begge sider. Grunnen bunnet i innvandringen til Honduras, som følge av fattigdom og lav sysselsetting. Det gikk ut over honduranerne som plutselig mistet jobbene sine som følge av innvandringen. Noe av forklaringen skyldes ikke el-salvadorianerne i det hele tatt, men økt konkurranse på kaffemarkedet blant annet.
Den utløsende faktoren var fotballkampen. Den tredje kampen ble spilt på nøytral grunn i Mexico, og El Salvador vant. Da rant det over for Honduras, men likevel var det El salvadoranske styrker som angrep først. De angrep med bakkestyrker, mens Honduras svarte med luftangrep. Krigen endte da OAS forhandlet fram våpenhvile, men resulterte i et utall drepte og tusenvis av deporterte innvandrere.
Tragedien på Hillsborough
20 år etterpå, april 1989, skjer en tragisk ulykke på Hillsborough stadion. I semifinalen mellom Liverpool og Nottingham Forrest går det galt. På grunn av stor interesse, kampklare supportere som ansamlet seg i enorme mengder, tilfeldigheter på veiene til stadion og inngjerdinger på tribunen (for å unngå at rivaliserende gjenger skulle begynne slåsskamper), var katastrofen et faktum. Politiet mistet kontroll over situasjonen ved at kampen ble satt i gang mens mange fortsatt stod utenfor. Dørene ble åpnet og massene presset seg på. Områder som var beregnet for maksimalt 1500 personer hadde nå doblet så mange tilskuere. I trengselen som oppstod, brast gjerdene av det enorme presset.
Mange døde av asfyksi, mangel på oksygen. 96 mennesker omkommer denne dagen, etter at massene trengte seg på uten billett. Senere har det kommet mange rapporter om tribunebråk og farene ved for overfylte stadium. En tragedie for politiet, og selvfølgelig alle de sårede og etterlatte. Med bedre sikkerhetstiltak og lovendringer angående flere sitteplasser resultert i færre ulykker.
Øyeblikkene som teller
Enten man som 10 åring får oppleve fotball på høyt nivå for første gang på tribunen, Norge slår Brasil i VM i Marseille, man klarer å trikse ballen 100 ganger for første gang, mål skårer et mål i en viktig kamp, favorittlaget vinner et trofe, eller en underdog slår en favoritt, så er det disse øyeblikkene man vil huske for alltid. Når man endelig klarer å fylle fotballboka med klistremerker (type Panini-bok med klistremerker), eller får det siste i en kortserie, man får en supporter-drakt med nummeret til favorittspilleren din, eller man drar på fotballkamp med kompisene dine. Det er når en av dine samtidige blir kjøpt opp av en stor klubb og får en stor fotballkarriere, eller du ser talentene falle fra. Det er alle timene med egentrening og løpetester. Det er alle lørdagskampene fra England man så sammen med far. Eller den ene seniorkampen man fikk i en alder av 17 år.
Det er det som skaper de intense øyeblikkene man aldri vil glemme.
I det gamle Romerriket snakket man om ”brød og sirkus”. Av og til er det sånn at det er nok. Bare man har fotballen.
Fotball har en lang historie som strekker seg over hundre år tilbake. Noen mener også at man spilte ulike typer fotball enda lengre tilbake, men at kampene var så harde og brutale at man etter hvert måtte forby dem. 90-tallet er i så måte et mye roligere tiår, selv om det skjedde en del spennende fotballhistorie akkurat i disse årene.
Nye regler for sikkerhet
Noe av det som hadde preget 80-tallet var noen store ulykker og tragedier knyttet til fotball, slik som Heysel -og Hillborough-ulykkene. Derfor ble det satt i gang stor aktivitet for å renovere og utbedre stadioner. De store klubbene skulle kun ha sitteplasser og alle gjerder skulle fjernes. Det ble satt i verk systemer som skulle forhindre svartebørshandel.
Det skulle også føre til at engelske klubber igjen fikk lov til å delta i internasjonale turneringer.
VM og EM
I 1990 var det endelig klart for VM i Italia, og et afrikansk lag markerte seg. Kamerun med den pensjonerte Roger Milla i spissen, sørget for storartet sambafotball som holdt til kvartfinalespill. De slo blant annet Argentina i gruppespillet. Argentina gikk likevel til finalen, men der ble de beseiret av den gang Vest-Tyskland.
Man kan heller ikke komme utenom Danmarks store bragd i EM 1992, da de sensasjonelt vant gull, etter først å ikke ha kvalifisert seg.
Nye fotballregler
Ikke bare ble det nå gitt rødt kort på obstruksjon av spillets gang. Der det før ikke fikk noe følger dersom man handset når ballen gikk mot mål, eller felte spillere innenfor sekstenmeteren, ble det nå gikk rødt kort for såkalte ”professional fouls”. Det skulle hindre at man ikke kunne påvirke resultat ved hjelp av ulovlige midler i kampens hete.
Det ble også introdusert en ny offsideregel som skulle gjøre det enklere for angriperne å skåre mål. Man var nå ikke i offside dersom man var på høyde med nest siste motspiller.
Etter hvert ble regelen om tilbakespill til keeperen forbudt, det vil si at keeperen måtte ta imot ballen med føttene, slik at uthaling av tiden ved å spille tilbake til keeperen skulle unngås.
Regelen om golden goal fikk også prøve seg i EM i 1996, da Tyskland ble det første laget til å vinne en finale i EM til å vinne etter prinsippet om første-målet vinner. Dette mesterskapet som skulle bli Englands store comeback, viste seg å ende i tårer nok en gang.
Nytt navn og nye markeder
Champions League får sitt navn i 1991. Cupen som tidligere gikk under navnet serievinnercupen også kalt Europacupen, fikk nå nytt navn, sin egen hymne og et nytt oppsett. Det var et svar på klubbenes ønske om å danne internasjonale serier for å øke interessen og ikke minst inntektene. Barcelona tok hjem troféet dette året.
Det var også tiåret hvor Premier League fikk sitt navn. Det gamle 1.divisjon stempelet var byttet ut, og nå i tettere samarbeid med tv-kanalene. Det skulle føre til en stor vekkelse og større interesse.
Norge inntar fotballverden
For norske klubblag og landslag var 1990-tallet en æra av storhet. Det hele startet med landslagsseiere over Italia, England og Nederland, som kulminerte til VM-deltakelser i 1994 –og 98. Selv om man ikke nådde helt frem i sluttspillene, huskes kamper som Norge-Brasil i Marseille spesielt godt. Norge vant 2-1 og kvalifiserte seg til åttendedelsfinale mot Italia.
For klubblag var det spesielt Rosenborg som utmerket seg med seriemesterskap fra 1992-1999 og deltakelse i Champions League fra 1995-1999, med sitt høydepunkt i 1997 da de slo Milan på San Siro og gikk til kvartfinale. Der ble de slått ut av et annet italiensk lag, Juventus. Neste år slår de Real Madrid på hjemmebane og havner på andreplass i gruppa. I Champions League som avsluttet årtusenet og startet et nytt vant Rosenborg gruppa si, men klarte ikke å ta seg videre i neste gruppespill. Dette året deltok også Molde FK.
Norske spillere bemerket seg også internasjonalt med flere titalls utenlandsproffer på 90-tallet. Man husker spesielt Champions League-finalen 1998/99 da Ole Gunnar Solskjær satt inn vinnermålet for Manchester United tre minutter på overtid.
Kvinnefotball har en mye kortere historie enn herrefotball, i hvert fall når det gjelder i moderne tid. Kvinnefotball ble først anerkjent av FIFA i 1970, nesten hundre år etter at fotball for fullt ble organisert. Men siden den gang har fotballen for kvinner hatt en enorm utvikling, både når det gjelder organiseringen og de sportslige forutsetningene.
Selv om man ikke fikk satt i system kvinnefotball før dette, ble det allerede i 1881 spilt kamper og forsøkt å organisere fotballen for kvinnene. Dette ble derimot motarbeidet ved blant annet storming av banene under fotballkamper og andre former for obstruksjon.
Fra 1970 utviklet kvinnefotballen seg sterkt med blant annet serier for klubblag i flere land. Men det skulle gå hele 14 år før Norge fikk sin egne serie for klubblag, selv om en landsomfattende serie ikke så dagens lys før i 1987. Da ble regionale serier samlet, slik at man for første gang kunne spille organisert kvinnefotball.
Fram til 2000 hadde Norge gode resultater som landslag, med både OL og VM-gull, mens det har blitt langt flere EM-gull, senest i 2005 og 2013.
Det ble virkelig satt fokus på norsk kvinnefotball da de norske damene vant gullmedaljen i OL-turneringen. De norske jentene ble verdensstjerner med sitt flotte spill og hvordan de overlistet motstanderne.
Etter at fotball for kvinner fikk mer konkurranse mellom seg, gjennom større turneringer og sine egen Champions League for kvinner, har kvinnefotballen fått større oppmerksomhet. Dette har vært en viktig utvikling for å kunne få fotball for kvinner opp på et profesjonelt nivå når det gjelder lønninger og prestisje.
Men det har for mange klubber vært viktig å samarbeide med herrefotball, enten det er ved å fri til det lokale herrelaget eller å samarbeide med et eller flere lag. Mange kvinnelag etablerer derfor A-stall for kvinner i samme klubb som herrene. Et eksempel på det er Stabæk som har lag for både kvinner og herrer.
Etter noen år med europeisk dominans, begynte de sør-amerikanske spillerne å vise seg fram. Etter hvert ble de kjøpt opp av de beste klubblagene i Europa, slik at de kunne konkurrere mot de beste spillerne fra Tyskland, England, Spania, Frankrike, Skandinavia og USA.
Det var spillere som Marta, Formiga og Christiane som tok fotballverden med storm. Brasil har ennå igjen å vinne store internasjonale turneringer, der de henger noe etter sine mannlige kollegaer.
Interessen for kvinnefotballen har økt
At kvinnefotballen har økt, både i omslutning og interesse, viser seg også på lønningene. Selv om mange kvinnelige fotballspillere i Norge ikke tjener mange millioner, er det flere som kan leve av fotballen alene. De beste spillerne i Norge tjener en vanlig årslønn, mens de norske proffene kan dra inn millionbeløp. Men det er kun fåtallet som tjener slike summer, og derfor føler mange at kvinnefotballen kommer i skyggen av herrefotball. Kvalitetsmessig har det vært mye kritikk mot kvinnefotball, da mange mener den ikke holder godt nok nivå, for å kunne sammenlignes med herrefotball.
Men for mange var VM i Kanada i 2015 et bevis på at kvinnefotball også kan vekke engasjement og interesse. Kampene be sett av over 20000 tilskuere på tribunene og flere millioner verden over.
Det samme gjelder for UEFA Womens Champions League, den internasjonale turneringen for europeiske klubblag. Det viser også at det er seriene i Frankrike, Tyskland og Sverige som får fram de beste lagene. Det er bra for det norske landslaget at spillere som Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen markerer seg i europeiske klubber.
Kanskje neste steg i kvinnefotballens utvikling kan være at de konkurrerer på lik linje med mennene. Dermed kan man få lag som er blandete eller kvinnelag som konkurrerer mot herrelag.