Fotball er først og fremst et ballspill mellom to lag. Men fotball er satt i system slik at det ikke holder å vinne den ene kampen. I ligasystemet skal man konkurrere mot flere lag der formålet er å stå igjen med flest poeng når sesongen er over. Videre er avdelingene delt opp i divisjoner der man kan rykke opp en divisjon dersom laget vinner serien, eller havner på kvalifiseringsplassene.
Opprinnelig var fotball en kamp som viste hvilken by som var tøffest eller sterkest, og foregikk mellom alle byens innbyggere. Det var altså tidlig en maktkamp. Men da fotball ble satt i system på slutten av 1800-tallet var ofte fotball en avveksling fra arbeid for industriarbeidere og andre som begynte å få helgefri. Fotball gikk over til å bli en rekreasjonsaktivitet.
Lagene toppet
Etter hvert som lagene ble mer proffe, ble også lagene toppet med de raske, yngste spillerne. Og etter hvert ble fotball halv-profesjonalisert og fram til en hel-profesjonalisering ut over på 1900-tallet. Etter krigene fikk også fotballen utvikle seg, og VM og etter hvert EM ble arrangert med 4 års mellomrom. Landslag og klubblag gikk hånd i hånd, og etter hvert ble store media-kontrakter skrevet for å sikre seg fotballrettigheter. Med fotballens popularitet, vokste den seg etter hvert ut av alle fornuftige dimensjoner.
I dag selges og byttes spillere for hundrevis av milliarder kroner hvert år. I såkalte ”overgangs-vinduer”, har klubbene anledning til å kjøpe og selge spillere. Dette er ofte i forbindelse med sesong-pause, i Europa på sommeren, og i Norden på vinteren. Verdens dyreste spiller, Neymar, ble solgt for 2,1 milliarder kroner (222 millioner euro) fra Barcelona til Paris Saint German. For å forstå denne galskapen må man se på hvem som eier klubbene. For med profesjonaliseringen, ble det også mulig for hvem som helst å kjøpe klubben.
Det er gjerne styrtrike utlendinger som eier klubbene. Det kan nevnes i fleng:
- PSG eies av Nassir al-Khelaifa, Qatar
- Chelsea eies av Roman Abramovitsj, Russland
- Manchester City eies av Thaksin Shinawatra, Thailand
Dette er bare noen få eksempler på mangemilliardærer som eier fotballklubber. Mange av disse er aktører også i politikk og næringsliv i hjemlandet. Eieren av Manchester City var for eksempel tidligere statsminister i Thailand.
Hvordan har fotball blitt så rik
Det handler rett og slett om begreper man bruker i privat sektor for å skape størst resultat, nemlig tilbud og etterspørsel. Fotballen er et vakkert spill, og mennesker verden over elsker fotball, mange til og med mer enn alt annet. De internasjonale turneringene og rivaliseringen har ført til å spre populariteten. Dette har igjen ført med seg enorme inntekter, noe man kan se i den europeiske turneringen Champions League. Deltakelse i denne turneringen gir enorme inntekter til klubbene. På hver kamp klubbene spiller får man tilskuerinntekter, og kjøper supporterne skjerf og flagg, øker inntektene enda mer. Medlemskap i fanklubber er med på å øke omsetningen ennå mer. Rivalisering mellom folkegrupper og byer skaper blest og oppmerksomhet.
Politikk og fotball går hånd i hånd
Men når politikk og fotball går hånd i hånd er det vanskelig å vite om hvor mye av det som foregår ikke er resultat av et større spill. For er ikke PSG sin eier også fra landet som overraskende nok skal arrangere VM i fotball 2022? Hvilke kontakter det er mellom Frankrike og Qatar kan jo spekuleres i, men her kan det ligge helt andre intensjoner. En olje-avtale mellom de to landene? Dette blir bare spekulasjoner, men når al-Khalaifi i tillegg er mistenkt for korrupsjon, kan man tenke sitt.
Dermed må man se på hvordan ting også foregår nedover i systemet, og hvor vidt det er tilfeldig at resultatene blir som de blir. Er det for eksempel noen som har tenkt på hvorfor alltid RBK har hjemmekamp på 16. Mai? Et konsept som klubben selv var med å utvikle, men som ikke på noen som helst måte er rettferdig. Den største grunnen er at RBK generelt har flest tilskuere, noe som genererer inntekt ikke bare til dem, men også ulike fotballforbund.