Select Page

Man kan nesten bare høre på navnet for å forstå at han levde for mange herrens år siden. Denne Ebeneezer Cobb Morley, var mannen som skulle skrive ned de moderne fotballreglene i boken Laws of the Game. Her skrev han ned de første 13 reglene som skulle bli starten på den moderne fotballen vi kjenner den i dag. Men mye var annerledes enn i dag den gangen tilbake til 1863.

Det var ingen tverrligger på målet

Fotballen har utviklet seg enormt siden den spede starten. Først var det bare to stenger som utgjorde målet. I prinsippet kunne man skyte ballen så høyt over mål man bare ville. Men etter hvert skjønte man at man trengte å avgrense målet, slik at man bandt ei snor mellom de to stengene, og forgjengeren til tverrliggeren var født. Dermed måtte man bli enda mer presis når man skulle skyte ballen i mål. Men det skulle vise seg at man trengte mange angripere.

Det var vanlig å ha 7 angripere

Lagformasjoner var ikke noe man diskuterte så mye før i tiden. Om man skulle ha en defensiv 5-3-2 eller diamant-formasjon var det nok ingen som tenkte så hardt på. Her var det om å gjøre å være rundt motstanderens mål, og derfor sendte man ofte de fleste spillerne fram i angrep. Problemet var bare at banen kunne være opp mot 200 meter lang, så det ble lange tilbakeløp, når laget mistet ballen. Den mest vanlige formasjonen på den tiden var 2-1-7 eller 1-2-7. Ikke rart man ofret armer og ben for å redde ballen.

Alle mann var keeper

Det var ikke noen bestemt keeper på et fotballag før i tiden. Men tross alt var det bare den bakerste spilleren som fikk lov til å bokse ballen unna. Først fikk lagene en egen keeper, men regelen om at bakerste mann kunne bokse ballen gjaldt fortsatt. I tillegg hadde keeperen en mer fri rolle, slik at han kunne ta ballen i hendene overalt på sin egen banehalvdel. Det var vel fordi banene var så lange, at keeperen følte det nødvendig å sparke ballen så nært midtbanelinjen som mulig. I 1912 kom først regelen om at keeperen bare kunne ta ballen med hendene innenfor sekstenmeteren.

Det kunne gå hardt for seg

Det var ikke uvanlig at noen fotballspillere fikk store skader, da motstanderen sparket til dem på leggen. Dette var i følge reglene strengt forbudt, men hadde en god virkning dersom man ville stoppe motstanderen. Derfor var det noen som fant på å sette på seg leggbeskyttere, slik at man unngikk å få skader. Selv om leggbeskytterne hjalp noe, fant motstanderne andre triks for å hindre spillets gang, ofte med stygge skader som resultat.

Dommeren tar tak

Ikke bare på grunn av alle de stygge skadene, men også at publikummet vokste seg større og skapte mer støy på tribunene, gjaldt det etter hvert å få oppmerksomheten fra spillerne. Det hjalp svært lite med å veive med et tørkle når rivaliseringen var som verst og bråket fra tribunen stod på. Derfor introduserte man dommerfløyta som skulle gjøre det enklere å ta kontrollen og stoppe spillet ved uregelmessigheter. Spillerne hørte mer etter og de lærte seg å ta innkast

Innkast med to hender

Fotballbanen er som kjent avgrenset med sidelinjer og dødlinjer, og i starten kunne man kaste ballen med en arm, når den hadde vært ute av spill. Dette gikk ikke lenger, nå skulle man kaste inn med begge hendene bak hodet. Fotballen slik vi kjenner den i dag begynte å ta form.

To år før hundreårsskiftet ble ytterligere 4 nye punkt på lista ført opp, og man stod da med 17 punkter i regelheftet. Selv om fotballen har endret seg radikalt siden den gang, består de offisielle fotballreglene den dag i dag av 17 punkter.