Fotball er en paraplybetegnelse på mange idretter som handler om at to lag spiller mot hverandre, med mål om å sparke en ball i mål. Den ordinære varianten av fotball, spilles på en gressbane med omtrentlig lik størrelse (ca. 100 meter lang, 50 meter bred), med 11 spillere på hvert lag. Begge lag må ha en keeper, og et oppsett for spillerne. I vanlig fotball spilles det to omganger av 45 minutter.

Er det en utslagskamp (som i cup-spill), må man belage seg på å spille to ekstraomganger og eventuelt straffesparkkonkurranse, dersom det står uavgjort til full tid.

Men fotball har også mange andre mindre varianter, hvor man varierer mellom forskjellige underlag, antall spillere også videre.

Beasal (strandfotball)

Det sier seg selv at strandfotball spilles på sand. Da fotball er en aktivitet som samler folk til samvær og lek, var det etter hvert mange som dro med seg en ball og noen venner og begynte å spille på stranda. Det er et vanlig syn på for eksempel Copacabana og Ipanema.

Det organiserte strandfotballen har derimot en del fastsatte regler:

*Banen skal være mellom 35-37 meter lang, og 26-28 meter bred. Midtlinjen og corner-punktet er markert med røde flagg.

*Målene skal være 2,2 meter høyt og 5,5 meter bredt.

*Ballen skal ha en omkrets på mellom 68-70 centimeter og veie fra 400-440 gram.

En stor forskjell fra vanlig fotball er at man ikke spiller med fotballsko i denne idretten. Strandfotball er mer intensivt og skaper rom for improviserte løsninger.

Futsal (innendørsfotball)

I store deler av verden, er ikke klimaet slik at man kan spille utendørs fotball året rundt. Derfor kom man opp med ideen om å arrangere såkalt futsal, som er den versjonen som spilles innendørs.

*Banen er den samme som for håndball, og spilles i haller som er tilegnet for futsal.

*Målene er de samme som i håndball, noe som gjør at de er ganske mye mindre enn hva man finner i ordinær fotball utendørs.

*Ballen skal være litt tyngre enn en vanlig fotball, med samtidig ikke ha den samme spretten. På hvert lag er det 5 spillere, og den store forskjellen fra vanlig fotball er at det ikke utføres innkast, men innspark når ballen går utenfor sidelinjen.

Fotballtennis

Dette er en hybridsport, en blanding av to idretter, fotball og tennis.

*Banen er den samme som man bruker i volleyballspill, 7 meter bred og 14 meter lang.

*Nettet er det samme som i tennis, altså 1,1 meter høyt og 7 meter bredt.

Man kan sprette ballen i bakken to ganger, og begge spillerne må berøre ballen før den sendes over nettet. Det spilles først til 11 poeng, best av tre sett.

Sepaktakraw

Dette er den asiatiske varianten av fotballtennis, en idrett som er så populær at den er blitt tatt inn som fast idrett i Asia-lekene. Reglene er de samme som for volleyball, og man spiller frem til 21 poeng i tre eller fem sett.

På grunn av det høye nettet skapes det mange spektakulære spark og ballvekslinger. Det er en veldig teknisk sport som har funnet fotfeste i Asia, men som sliter med rekrutteringen i Europa.

Amerikanerne påstår også at de spiller fotball, og er en avart av den tradisjonelle fotballen som har opphav i Storbritannia. Denne idretten ligner på rugby, men spilles med beskyttelsesutstyr. Taklingene kan bli veldig harde, da ballen føres framover med hendene, eller et frigjørende spark. Det er en rekke regler som gjør at amerikansk fotball skiller seg fra ordinær fotball. Blant annet at ballen har en ellipse-form, banen er streket opp, og mål som ikke ligner andre mål. Hvert år arrangerer Super Bowl, en finale kamp mellom vinnerne av de to avdelingene, American Football Conference (AFC) og National Football Conference (NFC).

Nordmenn elsker engelsk fotball, det er det ingen tvil om. Det er noe som helt fra 1970 ble en fast begivenhet for fotballgale nordmenn hver lørdag ettermiddag under tippekampen.

Etter hvert ble folk supportere i engelske klubber, og man kunne ikke la være å reise over til den enda mer fotballgale øya. I dag er fotballreiser til England like vanlig som å bytte undertøy om morgenen. Her følger en liten oversikt over hvordan man kan gå fram for å finne siste nytt om fotballopplevelser i England.

Manchester

Det er mye som tyder på at det er Manchester United som har den største fanskaren i Norge, med over 43000 medlemmer. En grunn til at man melder seg inn i supporterklubben er for å støtte klubben i sitt hjerte, men også for å oppnå gode tilbud på fotballreiser over til industribyen.

Det er ikke bare når det gjelder spesielle kamper man kan finne tilbud på, men både flyreiser, hotell og andre ting. Dermed blir opplevelsen helt optimal, spesielt dersom laget drar av gårde med seieren. Det er på denne siden man kan melde seg inn, og finne de aller beste tilbudene om man er supporter av Manchester United supporterklubb.

Det finnes dessuten mange andre nettsider som tilbyr fotballturer for fotballfans over hele landet. Da er det lurt å sjekke hvilken kamp som spilles. Kanskje får man se en kamp mot den største rivalen.

London er et godt utgangspunkt for å se fotball fra Premier League. Med hele 6 lag i Premier League, og en rekke andre lag på lavere nivå, har storbyen nok av muligheter å by på. De seks lagene er:

• Arsenal
• Chelsea
• Crystal Palace
• Tottenham
• Watford
• West Ham

De har alle store supporterklubber, enten i Norge eller Skandinavia, og noen av dem har flere supporterklubber. Igjen er det genialt å melde seg inn i klubben når man skal vise den sitt engasjement og der kan man være med likesinnede og planlegge fotballreiser sammen.

London har flere flyplasser, og det går fly fra flere flyplasser i Norge. Derfor er det enkelt å komme seg til London for å se fotball.

Liverpool

Den legendariske byen ved Merseyside er både kjent for The Beatles og fotball på høyt nivå. Det er mange nordmenn som opp gjennom årene har sluttet seg til Liverpool, som til og med har hatt en del nordmenn på laget. Til frustrasjon for mange, men til livslangt kjærlighetsforhold for andre, er Liverpool en av de klubbene som skaper mest engasjement i Norge. Everton er også en klubb fra byen som ligger litt nord for Wales, men ikke langt fra Manchester.

Dette var bare en liten oversikt over noen av fotballklubbene i den øverste divisjonen i England, Premier League. Dersom man vil ha en oversikt over enda flere supporterklubber, kan man gå inn på nettsiden for britisk fotball.

Her finner man en rekke fotballklubber man kan støtte. Noen befinner seg i en håpløs situasjon langt nede på tabellen, mens andre har fått en ny giv. Kanskje er tiden inne for å følge et nytt spennende lag med lokale gutter som gir alt for sin trener i hver kamp, eller kanskje man skal slå til med en toppkamp i en av verdens beste ligaer. Det er ikke umulig at man får oppleve noe av de beste fotballøyeblikkene i Europa i den kommende sesongen som nettopp er sparket i gang. Høsten er her, og fotballøya er nettopp kommet i gang med sine kamper i serie og cup.

Kvinnefotball har en mye kortere historie enn herrefotball, i hvert fall når det gjelder i moderne tid. Kvinnefotball ble først anerkjent av FIFA i 1970, nesten hundre år etter at fotball for fullt ble organisert. Men siden den gang har fotballen for kvinner hatt en enorm utvikling, både når det gjelder organiseringen og de sportslige forutsetningene.

Selv om man ikke fikk satt i system kvinnefotball før dette, ble det allerede i 1881 spilt kamper og forsøkt å organisere fotballen for kvinnene. Dette ble derimot motarbeidet ved blant annet storming av banene under fotballkamper og andre former for obstruksjon.

Fra 1970 utviklet kvinnefotballen seg sterkt med blant annet serier for klubblag i flere land. Men det skulle gå hele 14 år før Norge fikk sin egne serie for klubblag, selv om en landsomfattende serie ikke så dagens lys før i 1987. Da ble regionale serier samlet, slik at man for første gang kunne spille organisert kvinnefotball.

Fram til 2000 hadde Norge gode resultater som landslag, med både OL og VM-gull, mens det har blitt langt flere EM-gull, senest i 2005 og 2013.

Det ble virkelig satt fokus på norsk kvinnefotball da de norske damene vant gullmedaljen i OL-turneringen. De norske jentene ble verdensstjerner med sitt flotte spill og hvordan de overlistet motstanderne.

Etter at fotball for kvinner fikk mer konkurranse mellom seg, gjennom større turneringer og sine egen Champions League for kvinner, har kvinnefotballen fått større oppmerksomhet. Dette har vært en viktig utvikling for å kunne få fotball for kvinner opp på et profesjonelt nivå når det gjelder lønninger og prestisje.

Men det har for mange klubber vært viktig å samarbeide med herrefotball, enten det er ved å fri til det lokale herrelaget eller å samarbeide med et eller flere lag. Mange kvinnelag etablerer derfor A-stall for kvinner i samme klubb som herrene. Et eksempel på det er Stabæk som har lag for både kvinner og herrer.

Sør-amerikanske spillerne

Etter noen år med europeisk dominans, begynte de sør-amerikanske spillerne å vise seg fram. Etter hvert ble de kjøpt opp av de beste klubblagene i Europa, slik at de kunne konkurrere mot de beste spillerne fra Tyskland, England, Spania, Frankrike, Skandinavia og USA.

Det var spillere som Marta, Formiga og Christiane som tok fotballverden med storm. Brasil har ennå igjen å vinne store internasjonale turneringer, der de henger noe etter sine mannlige kollegaer.

Interessen for kvinnefotballen har økt

At kvinnefotballen har økt, både i omslutning og interesse, viser seg også på lønningene. Selv om mange kvinnelige fotballspillere i Norge ikke tjener mange millioner, er det flere som kan leve av fotballen alene. De beste spillerne i Norge tjener en vanlig årslønn, mens de norske proffene kan dra inn millionbeløp. Men det er kun fåtallet som tjener slike summer, og derfor føler mange at kvinnefotballen kommer i skyggen av herrefotball. Kvalitetsmessig har det vært mye kritikk mot kvinnefotball, da mange mener den ikke holder godt nok nivå, for å kunne sammenlignes med herrefotball.

Men for mange var VM i Kanada i 2015 et bevis på at kvinnefotball også kan vekke engasjement og interesse. Kampene be sett av over 20000 tilskuere på tribunene og flere millioner verden over.

Det samme gjelder for UEFA Womens Champions League, den internasjonale turneringen for europeiske klubblag. Det viser også at det er seriene i Frankrike, Tyskland og Sverige som får fram de beste lagene. Det er bra for det norske landslaget at spillere som Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen markerer seg i europeiske klubber.

Kanskje neste steg i kvinnefotballens utvikling kan være at de konkurrerer på lik linje med mennene. Dermed kan man få lag som er blandete eller kvinnelag som konkurrerer mot herrelag.

Det dukker stadig opp nye talenter i fotball, som et resultat av at fotballen er satt i system og mange ønsker å oppnå den store drømmen om et liv i store ligaer i Europa. De fleste når aldri helt opp, og ender sine kommende karrierer i en bakgårdsliga, eller finner på å gjøre noe helt annet. Det er mange ting som skal klaffe, og en skade kan sette store fremtidige spillere ut av spill. Derfor er det en glede når nye talenter vokser frem og blir store spillere klare for å erobre verden.

I Norge er det også en del talenter som bemerker seg på det europeiske fotballkartet. Noen har til og med ikke spilt i norsk fotball før de har blitt kjøpt opp utenlandske klubber med antennene ute. De mest spennende spillerne kommer alle i fotsporene til Martin Ødegård, som ble solgt til Real Madrid for 20 millioner i 2015. Fremtiden for norsk fotball er spennende med så mange gode talenter.

Erling Braut Håland

Den unge rogalendingen er omtalt som en av Norges største fotball-talenter med sine 15 år. Han er en av rekken mange spisser som stadig utmerker seg med sitt fantastiske spill foran mål. Han har til og med fått spilletid i Eliteserien med Molde FK, med innhopp i flere kamper. Han er sønn av tidligere proff Alf-Inge Håland, som både hadde landskamper og spill i blant annet Manchester City.

Edvard Tagseth

En ukjent norsk fotballspiller fra Frosta utenfor Trondheim, er en av de siste på fotballhimmelen. Han har allerede markert seg på Liverpools ungdomslag, hvor han har en klausul om å trene med laget deler av sesongen. Han hylles av tidligere stjerner som en spiller for fremtiden. Med et driblerepertoar og en enorm kapasitet, har Edvard allerede fått en fast rolle på midtbanen. Som del av akademiet i Liverpool, spås unggutten en stor karriere.

Dennis Tørset Johnsen

Dennis er nok en trønder med fortid i Rosenborgs rekrutteringslag. Fotball-Norge fikk øynene opp for han da han ble solgt til Heerenveen i 2015, selv om det ikke ble mye spilletid. Nå er han gått videre til Ajax, og karakteriseres av enkelte som en tro kopi av den legendariske Mark Overmars. Men selv om ikke talentet hans ble oppdaget med en gang, er han en spiller som hele tiden vokser med oppgavene sine. Han sies å ha stor fart og vil utgjøre en viktig rolle på vingen. Det er også store utsikter for hans yngre bror Mikael som også herjer på Rosenborgs juniorlag.

Sander Svendsen

20 åringen fra Romsdal er en av Norges store talenter. Allerede i 2014 ble han Norges yngste Tippeligavinner, da han sammen med Molde ble seriemester i en alder av 17 år. Han har utrolig bra overblikk for spillet og plasserer seg alltid i gode målsituasjoner. Han er sammen med Martin Ødegård regnet som en av de største talentene i Europa. Han har hospitert for Ajax, men spiller nå i Hammarby. Yngre bror Tobias er også en spiller det ventes mye av, og har allerede trenet med Ajax, og spilt for Molde i Eliteserien.

Martin Samuelsen

Den eminente midtbanespilleren har til og med etablert seg i engelsk Premier League. Allerede i 2010 ble han tatt inn i Manchester City ungdomsakademi, men etter at han signerte for West Ham, har han vært mye på utlån, blant annet Peterborough på et nivå lavere. Her har han skåret en rekke mål og hatt flere assister som opplegger. Den unge haugesunderen bemerker seg med sine dribleferdigheter og flotte raid.

Disse unge talentene er bare noen av mange talenter som spås en stor fotballkarriere fremover. Noen har allerede etablert seg i sine respektive klubber, og hva fremtiden bringer vil tiden vise.

Det som er så bra med fotball er at alt kan skje. Selv om det er Brasil mot lille Norge, Rosenborg mot Milan, eller Askeladder i fransk cup, så kommer det velkjente uttrykket ”fotballen er rund” til sin rett. Små lag som vinner mot større kalles ofte Askeladd, som er lag som går mot strømmen og vinner på sitt engasjement og positive fotball. ”Cup er cup”, er også er uttrykk som brukes flittig, og det er ofte de små lagenes mulighet til å skinne i rampelyset for en stakket stund. Noen mener det er fordi ikke de store lagene prioriterer den nasjonale cupen like mye, men det er likevel imponerende når små lag kommer seg helt til toppen.

Det er likevel de sjokkerende resultatene i cupen som vekker mest oppmerksomhet, selv om uventende resultater i serien også har slått opp øynene på fans verden over. Et eksempel på det kan være da Leicester vant Premier League i sesongen 2015/16 som kanskje det mest oppsiktsvekkende resultatet i den moderne fotballen. For det første hadde de bare spilt i Premier League i ett år, og heller aldri markert seg som en stor klubb. Mange mener at det var erfaringen og ekspertisen til den italienske hovedtreneren Claudio Ranieri som avgjorde at Leicester var best gjennom en hel sesong, sammen med noen års god oppbygging av en stall og en Vardy som bøttet inn mål etter mål.

Cupbombene

Det er ofte man snakker om såkalte cupbomber, og de handler ikke om bengalske lys eller raketter på tribunen. For det er i cupen de store bombene oftest slår ned. Det er ikke lenge siden Follo fra den gang 1.divisjon, knuste Rosenborg sine drømmer i semifinalen tilbake i 2010. Follo kom til finalen, selv om det ble tap mot Strømsgodset.

Noen år etterpå var det Hødd sin tur. Førstedivisjonslaget gikk hele veien og vant cupen i 2012, etter å ha slått Tromsø i finalen. Cupen i Norge preges i midlertidig at de store lagene går hele veien. Det er kanskje fordi den norske cupen har så stor prestisje og interesse at topplagene prioriterer den.

I den franske cupen derimot, ”Coupe de France”, er det titt og ofte store overraskelser. Den seneste sjokk-finalen var i 2011-2012 sesongen, da finalen stod mellom Lyon og Quevilly. Quevilly som hørte til på 3. nivå i fransk fotball, slo ut storlag som blant annet Marseille, Rennes og Angers på sin vei til finalen, mens Lyon var den store favoritten. Finalen endte 1-0 til Lyon selv om de tapre løvene i Quevilly kjempet med nebb og klør i 93 minutter.

RUFC Calais var en annen klubb som fikk storlagene til å skjelve i buksene. I cupen 1999/00 gikk 3. divisjons-laget hele veien til finalen, der de tapte 2-1 etter å ha ledet kampen midtveis. Nantes skåret vinnermålet på straffe etter 90 minutter. Laget bestod av lærere og arbeidere og var blottet for profesjonelle spillere. Likevel klarte de å slå ut lag som Cannes, Strasbourg og Bordeaux.

Som i mange andre land spilles det to cuper i England, FA-cupen og Ligacupen. På grunn av det stramme kampprogrammet kan det være utfordrende å prestere på alle arenaer. Det kan de mindre lagene utnytte. Det er i FA-cupen alle lagene nedover i divisjonene får delta, mens Ligacupen er forbeholdt de profesjonelle lagene.

Senest i 2008 skjedde en cupbombe da Barnsley tok skalpen på Chelsea, med 1-0 i FA-cupens kvartfinale, eller da Lincoln slo Burnley på bortebane (Lincoln spilte på femte nivå i seriesystemet).

Fotballen er og blir rund, og det blir spennende å følge med fremover om det vil komme noen overraskelser igjen. Det er ikke et spørsmål om hvis, men når og hvor det skjer.

Det er faktisk helt umulig å forutse eller tippe riktig utfall hundre prosent korrekt. Selv om det statistisk sett er en overveiende sjanse for at det ene laget vinner, kan selv David slå Goliat. Det er faktisk noe som skjer hvert eneste år, enten det er i serie, cup eller internasjonal kamp. Man ser stadig vekk eksempler på at små klubber vinner over store lag, som for eksempel da Rosenborg slo Milan på bortebane i 1996 Champions League. En av grunnene til at de vant, var at det ikke var noen som forventet det.

Det er en rekke faktorer som det kan være smart å se på, dersom man vil øke sjansen sin for å tippe riktig på kampene. Det er viktig å forstå spillet, og ikke minst hvordan fotballen fungerer i en større sammenheng. I et seriespill er det for eksempel ikke alle kamper som er like viktige, enten fordi man allerede leder med mange poeng, har en annen viktig kommende kamp, har skadede spillere, eller har for vane å tape mot denne motstanderen.

*Statistikk
kan være en metode å bruke for å se på mulighetene for å tippe riktig resultat. Dersom to motstandere har en klar tendens i sine oppgjør, kan det tenkes at det er stor sjanse for at det samme laget vinner igjen. Det er mange nettsider som leverer ut statistikk om de fem eller ti siste oppgjørene, og det kan være en god pekepinn.

*Hjemme -eller bortebane
er en faktor som er viktig. Det er en stor tendens til at det er en fordel å spille på hjemmebane. Det kan også være lurt å se på hvor langt et lag må reise i forhold til å få nok restitusjon og god oppladning før kampen. Det finnes likevel mange lag som har en kjempegod bortestatistikk mot andre lag.

*Skader og suspensjoner
er ting man bør sjekke før en kamp. Har en favoritt på papiret mange spillere ute med skade eller suspensjoner, da kan plutselig situasjonen være en helt annen. Kanskje er viktige spillere som ofte kommer i avgjørende situasjoner ute med skade, og laget blir redusert vesentlig. En suspensjon kan ha samme effekt, enten på grunn av for mange røde eller gule kort, eller andre straffer.

*Er det serie eller cup.
I cup spiller man utslagsrunder, og det tapende laget ryker ut. Dersom er lag aldri har kommet langt i cupen, da kan det være en indikator på at de ryker ut, når intensiteten øker. Det kan også bety at denne gangen må bli den første. Det kan være en faktor som kan ses i sammenheng med andre faktorer. Er det seriekamp, kan man se på hvor i sesongen man er, hvor på tabellen lagene ligger, også videre. Er det viktig for det ene laget å vinne for å unngå nedrykk, kan det tenkes at dette laget vil gi enda noen prosent for å vinne. En middelhavsfarer, altså et lag som ligger midt på tabellen, har sjelden nok motivasjon for å vinne.

*Kunstgress eller naturlig underlag.
Det kan være smart å sjekke ut denne faktoren. Det er litt forskjell å spille på de to underlagene, og dersom kampen går på for eksempel kunstgress, da kan det laget som er vant med å trene på kunstgress, være mer vant med å spille på en slik bane.

*Værforhold
kan også ha en innvirkning på kampresultatet. Dersom banen ligger øst-vest, så kan det hende et lag spiller med sola i øynene, noe som kan være en ulempe for keeperen. Det kan også være vind som gjør at det kan bli vanskeligere for det ene laget å få til godt spill.

Det å tippe er et sjansespill hvor det kan være vanskelig å få mange riktige. Men dersom man ser på disse ulike faktorene vil man kanskje kunne begrense feilene. Man skal likevel alltid huske uttrykket ”fotballen er rund”, noe som betyr at alt kan skje.

Det er ikke mange norske fotballspillere som har spilt klubbfotball i Italia. Fra det kalde nord har man ikke fostret mange spillere som passer inn i den italienske stilen, med lidenskap og overtruffen teknikk. Det har som oftest vært staute og sindige karer.

Men noen har likevel opp gjennom tidene fått sjansen i landet som ser ut som en fotballstøvel.

Vi må faktisk tilbake til 1950-tallet for å finne de første norske fotballproffene i Italia. De hadde mer eller mindre suksess i sine opphold, og man kan ikke komme uten Per Bredesen. Han regnes enda som en av de aller beste fotballspillerne Norge har hatt, selv om ikke hans navn nevnes så mye lenger.

Per Bredesen fikk hele 212 kamper i den øverste divisjonen i Italia, Serie A, og skåret hele 50 mål på disse kampene. Det er nokså unorsk i historisk sammenheng. Han storspilt på midtbanen for Lazio, og ble den første og hittil eneste nordmann som har seriemesterskap med Milan i 1957.

Det er mulig at hans landsmann Ragnar Larsen satte standarden, som selv puttet 14 mål for Lazio noen år før, som den første nordmann i italiensk fotball, men Per var og ble den store helten.

På grunn av Norges merkelige holdning til utenlandsproffer, fikk ikke Per Bredesen landslagskamper etter at han gikk til Lazio, og hvem vet hva landslaget kunne ha utrettet dersom de tillot proffer på laget før 1969.

I fotballsammenheng er disse årene en svunnen tid med lite snakk om disse brave nordmennene som talte fem i tallet. De utgjorde en liten og eksklusiv gruppe med nordmenn i italiensk fotball på 50-tallet. Og det skulle gå mange år før igjen en nordmann satte sine bein på italiensk gress.

I norsk fotballhistorie utmerker 1990-tallet seg som et godt tiår. Både landslag og klubblag skapte store overskrifter verden over, med 2.plass på FIFA-rankingen og store prestasjoner i internasjonale turneringer. Det er kanskje ikke så rart at norske spillere igjen ble et tema i italienske aviser, etter flere gode kamper mot det italienske landslaget og blant annet Rosenborgs seier på San Siro i 1996.

At det var Steinar Nilsen fra Tromsø, som skulle gjøre de beste prestasjonene, kom nok som en overraskelse på de fleste. Om det var gode italienskkunnskaper eller en god agent vites ikke, men hans opphold i Napoli førte til at han ble kaptein der ett par sesonger.

Før dette var det den sindige moldenseren Petter Rudi som hadde fått sjansen. Hans opphold i Perugia ble kortvarig. Det kan likevel være at hans spillestil og italienske utseende som tiltalte de fotballgale italienerne.

Italienerne hadde gang på gang fått revansje for de sure nederlagene i landslags -og klubbsammenheng i løpet av de neste årene. Det ble likevel en mulighet for John Carew i Roma på utlån fra Valencia i 2003. Han hadde utmerket seg med spill i Vålerenga og Rosenborg, og den store nordmannen gjorde seg populær med sitt smittende humør og engasjement. Samtidig fikk Tore André Flo sjansen for Siena, hvor han skåret 13 mål på sine 63 kamper.

På 2010-tallet har vi hatt noen få nordmenn i italiensk fotball, med bare en norsk spiller i serie A per dags dato. Det er Rafik Zekhnini som kom fra Odd sommeren 2017. Kanskje kan Rafik være den som tar over stafettpinnen etter de gamle storhetene. Rafik har et stort potensiale for å bli en stjernespiller dersom han utvikler seg videre i Fiorentina. Han har allerede vakt oppmerksomhet både i England og Tyskland. Og ikke minst i det henrivne fotballandet Italia. Det er hvert fall ingen selvfølge at norske fotballspillere lykkes der.

Man kan nesten bare høre på navnet for å forstå at han levde for mange herrens år siden. Denne Ebeneezer Cobb Morley, var mannen som skulle skrive ned de moderne fotballreglene i boken Laws of the Game. Her skrev han ned de første 13 reglene som skulle bli starten på den moderne fotballen vi kjenner den i dag. Men mye var annerledes enn i dag den gangen tilbake til 1863.

Det var ingen tverrligger på målet

Fotballen har utviklet seg enormt siden den spede starten. Først var det bare to stenger som utgjorde målet. I prinsippet kunne man skyte ballen så høyt over mål man bare ville. Men etter hvert skjønte man at man trengte å avgrense målet, slik at man bandt ei snor mellom de to stengene, og forgjengeren til tverrliggeren var født. Dermed måtte man bli enda mer presis når man skulle skyte ballen i mål. Men det skulle vise seg at man trengte mange angripere.

Det var vanlig å ha 7 angripere

Lagformasjoner var ikke noe man diskuterte så mye før i tiden. Om man skulle ha en defensiv 5-3-2 eller diamant-formasjon var det nok ingen som tenkte så hardt på. Her var det om å gjøre å være rundt motstanderens mål, og derfor sendte man ofte de fleste spillerne fram i angrep. Problemet var bare at banen kunne være opp mot 200 meter lang, så det ble lange tilbakeløp, når laget mistet ballen. Den mest vanlige formasjonen på den tiden var 2-1-7 eller 1-2-7. Ikke rart man ofret armer og ben for å redde ballen.

Alle mann var keeper

Det var ikke noen bestemt keeper på et fotballag før i tiden. Men tross alt var det bare den bakerste spilleren som fikk lov til å bokse ballen unna. Først fikk lagene en egen keeper, men regelen om at bakerste mann kunne bokse ballen gjaldt fortsatt. I tillegg hadde keeperen en mer fri rolle, slik at han kunne ta ballen i hendene overalt på sin egen banehalvdel. Det var vel fordi banene var så lange, at keeperen følte det nødvendig å sparke ballen så nært midtbanelinjen som mulig. I 1912 kom først regelen om at keeperen bare kunne ta ballen med hendene innenfor sekstenmeteren.

Det kunne gå hardt for seg

Det var ikke uvanlig at noen fotballspillere fikk store skader, da motstanderen sparket til dem på leggen. Dette var i følge reglene strengt forbudt, men hadde en god virkning dersom man ville stoppe motstanderen. Derfor var det noen som fant på å sette på seg leggbeskyttere, slik at man unngikk å få skader. Selv om leggbeskytterne hjalp noe, fant motstanderne andre triks for å hindre spillets gang, ofte med stygge skader som resultat.

Dommeren tar tak

Ikke bare på grunn av alle de stygge skadene, men også at publikummet vokste seg større og skapte mer støy på tribunene, gjaldt det etter hvert å få oppmerksomheten fra spillerne. Det hjalp svært lite med å veive med et tørkle når rivaliseringen var som verst og bråket fra tribunen stod på. Derfor introduserte man dommerfløyta som skulle gjøre det enklere å ta kontrollen og stoppe spillet ved uregelmessigheter. Spillerne hørte mer etter og de lærte seg å ta innkast

Innkast med to hender

Fotballbanen er som kjent avgrenset med sidelinjer og dødlinjer, og i starten kunne man kaste ballen med en arm, når den hadde vært ute av spill. Dette gikk ikke lenger, nå skulle man kaste inn med begge hendene bak hodet. Fotballen slik vi kjenner den i dag begynte å ta form.

To år før hundreårsskiftet ble ytterligere 4 nye punkt på lista ført opp, og man stod da med 17 punkter i regelheftet. Selv om fotballen har endret seg radikalt siden den gang, består de offisielle fotballreglene den dag i dag av 17 punkter.

Det var noe som skjedde tidlig på 90-tallet i Manchester. Ikke bare hadde A-laget fått en hærfører som visste hvor han ville, nemlig Alex Ferguson, men de hadde også en gjeng dedikerte juniorspillerne som skulle vise seg å få stor innflytelse. I FA Youth-cup gjorde laget store prestasjoner, og laget ble etter hvert kalt Class of 92.

David Beckham

Da unggutten David Beckham signerte for Manchester United i 1993, hadde allerede Sir Alex Ferguson gjort avtale med gutten. I 1988 var David 13 år, og imponerte allerede stort med sitt flotte spill. Alex visste hva han måtte gjøre, og tilbød David muligheten til å spille og trene med lagets juniorstall. Debuten i Premier League kom i 1995, der han bemerket seg med et utsøkt overblikk og fantastisk spill. Han overtok midtbanerollen da Eric Cantona ble utestengt etter et angrep på en tilskuer.

David Beckham bidro sterkt til at Manchester United ble det første laget i historien til å ta ”The Treble”, seier i serie, FA-cup og Champions League samme år.

Gutten fra arbeiderklassen, viste seg å være en gullgruve for laget fra industribyen. Lysluggen ble del av en super årgang i Manchester United sin fotballhistorie.

Paul Scholes

Midtbanespilleren Paul Scholes dedikerte karrieren sin til de røde djevlene. Paul var en eminent fotballspiller som alltid ga hundre prosent for laget sitt. Som del i den fantastiske årgangen, ble etter hvert Paul fast inventar sentralt på banen der han serverte medspillerne perfekte baller, og spilt over 700 kamper for laget. Med Machester United har Paul Scholes fått med seg 25 titler, blant annet 11 seriemesterskap og 2 Champions League-titler. Paul hadde en fantastisk skuddfot, men er mest kjent som ”The Shy genius”, for sin rolige og beskjedne stil. Med sine ferdigheter fant han medspillere med utrolige langpasninger, og hadde et skudd som skremte de fleste. Han er kjent for sitt hurtige småspill mellom motstanderne, og sin dedikasjon til oppgavene.

Nicky Butt

Nicky var en kjapp og hissig som kunne spille flere steder på banen. Han kjennetegnes for å kunne skåre mål fra mange vinkler, både med foten og hodet. Laget som bestod av mange spillere fra samme ungdomsstall fant hverandre godt på banen, og Nicky var med på å danne en grunnstamme som skulle ta flere titler i de kommende årene. Selv fra sin defensive posisjon dukket Nicky Butt opp fra ingenting og puttet ballen i mål.

Gary Neville

Gary var en av de spillerne som markerte seg mest på juniorlaget og senere ble et fast inventar i forsvarsrekka til United. Han er den eldre broren til Phil Neville som også spilte for klubben, og var etter hvert fast i førsteelleveren til rødtrøyene. Gary holdt seg til Manchester gjennom hele karrieren og sammen med ”The Class of 92”, var han med å vinne mange titler for klubben. Med sin overtrufne stålkontroll og rutine fikk han etter hvert kapteinsrollen. Han var en rettferdig og stødig spiller som gav alt for klubben i sitt hjerte.

Ryan Giggs

Man kan nesten ikke komme utenom Ryan Giggs. Han spilte hele den profesjonelle karrieren i Manchester United, noe som førte til nesten 700 kamper, over 100 mål og hele 35 titler med laget. Ryan var den perfekte venstre vingen som slo de mest presise lissepasningene som endte i mål for rød-djevlene. Waliseren ble møtt av Sir Alex også han og ble tilbudt kontrakt, noe som endte i A-lags debut i 1991, og en 24 år lang fotballkarriere for klubben. Han skåret mål i 21. Sesonger på rad i Premier League, noe som den dag i dag holder til rekord. Den sindige fotballspilleren tryllet frem noen utrolige raid fra sidene som ble avsluttet med et hardt skudd i mål. Han er også den eldste spilleren som har skåret mål i Champions League.

Fotball har en lang historie som strekker seg over hundre år tilbake. Noen mener også at man spilte ulike typer fotball enda lengre tilbake, men at kampene var så harde og brutale at man etter hvert måtte forby dem. 90-tallet er i så måte et mye roligere tiår, selv om det skjedde en del spennende fotballhistorie akkurat i disse årene.

Nye regler for sikkerhet

Noe av det som hadde preget 80-tallet var noen store ulykker og tragedier knyttet til fotball, slik som Heysel -og Hillborough-ulykkene. Derfor ble det satt i gang stor aktivitet for å renovere og utbedre stadioner. De store klubbene skulle kun ha sitteplasser og alle gjerder skulle fjernes. Det ble satt i verk systemer som skulle forhindre svartebørshandel.

Det skulle også føre til at engelske klubber igjen fikk lov til å delta i internasjonale turneringer.

VM og EM

I 1990 var det endelig klart for VM i Italia, og et afrikansk lag markerte seg. Kamerun med den pensjonerte Roger Milla i spissen, sørget for storartet sambafotball som holdt til kvartfinalespill. De slo blant annet Argentina i gruppespillet. Argentina gikk likevel til finalen, men der ble de beseiret av den gang Vest-Tyskland.

Man kan heller ikke komme utenom Danmarks store bragd i EM 1992, da de sensasjonelt vant gull, etter først å ikke ha kvalifisert seg.

Nye fotballregler

Ikke bare ble det nå gitt rødt kort på obstruksjon av spillets gang. Der det før ikke fikk noe følger dersom man handset når ballen gikk mot mål, eller felte spillere innenfor sekstenmeteren, ble det nå gikk rødt kort for såkalte ”professional fouls”. Det skulle hindre at man ikke kunne påvirke resultat ved hjelp av ulovlige midler i kampens hete.

Det ble også introdusert en ny offsideregel som skulle gjøre det enklere for angriperne å skåre mål. Man var nå ikke i offside dersom man var på høyde med nest siste motspiller.

Etter hvert ble regelen om tilbakespill til keeperen forbudt, det vil si at keeperen måtte ta imot ballen med føttene, slik at uthaling av tiden ved å spille tilbake til keeperen skulle unngås.

Regelen om golden goal fikk også prøve seg i EM i 1996, da Tyskland ble det første laget til å vinne en finale i EM til å vinne etter prinsippet om første-målet vinner. Dette mesterskapet som skulle bli Englands store comeback, viste seg å ende i tårer nok en gang.

Nytt navn og nye markeder

Champions League får sitt navn i 1991. Cupen som tidligere gikk under navnet serievinnercupen også kalt Europacupen, fikk nå nytt navn, sin egen hymne og et nytt oppsett. Det var et svar på klubbenes ønske om å danne internasjonale serier for å øke interessen og ikke minst inntektene. Barcelona tok hjem troféet dette året.

Det var også tiåret hvor Premier League fikk sitt navn. Det gamle 1.divisjon stempelet var byttet ut, og nå i tettere samarbeid med tv-kanalene. Det skulle føre til en stor vekkelse og større interesse.

Norge inntar fotballverden

For norske klubblag og landslag var 1990-tallet en æra av storhet. Det hele startet med landslagsseiere over Italia, England og Nederland, som kulminerte til VM-deltakelser i 1994 –og 98. Selv om man ikke nådde helt frem i sluttspillene, huskes kamper som Norge-Brasil i Marseille spesielt godt. Norge vant 2-1 og kvalifiserte seg til åttendedelsfinale mot Italia.

For klubblag var det spesielt Rosenborg som utmerket seg med seriemesterskap fra 1992-1999 og deltakelse i Champions League fra 1995-1999, med sitt høydepunkt i 1997 da de slo Milan på San Siro og gikk til kvartfinale. Der ble de slått ut av et annet italiensk lag, Juventus. Neste år slår de Real Madrid på hjemmebane og havner på andreplass i gruppa. I Champions League som avsluttet årtusenet og startet et nytt vant Rosenborg gruppa si, men klarte ikke å ta seg videre i neste gruppespill. Dette året deltok også Molde FK.

Norske spillere bemerket seg også internasjonalt med flere titalls utenlandsproffer på 90-tallet. Man husker spesielt Champions League-finalen 1998/99 da Ole Gunnar Solskjær satt inn vinnermålet for Manchester United tre minutter på overtid.

Fotballen er en av de mest populære idrettene verden over, både når det gjelder oppmerksomheten den får fra media og fans. Det har blant annet ført til at store menneskemasser forflytter seg over store avstander hver helg når et lag skal møte et annet, at puber og utesteder fylles opp med forventningsfulle supportere, og at folk samles rundt tv-apparatene til faste tidspunkt hver gang laget deres spiller. Men det er også andre merkelige effekter fotballen har.

1. En merkelig effekt av fotball er at den får menn til å gråte sammen enten av glede eller i stor sorg. Fotballen gjør menn bløte på den måten at det er så stort engasjement og lidenskap. Lidenskapen løper ut i et enormt felles jubelbrøl etter at laget de følge vinner en tittel eller en viktig kamp.

2. Byer bygges om. For å få plass til et nytt stadion eller arena, bygger man til og med om byene slik at fotballagets hjemmebane er tilgjengelig for flest mulig. I store byer ligger ofte stadioner midt i byen, og i mange tilfeller finner man mange stadion. I London er det minst 10 store stadion med mer enn 20000 tilskuerplasser.

3. Fotball kan sette hele land i pausemodus. Spesielt under store mesterskap som VM eller EM, eller finalespill i de store internasjonale turneringene, kan hele land stå i hvilemodus. Og vinner laget de heier på, fylles gatene av feststemte mennesker som klemmer og jubler sammen, selv om de er helt fremmede folk de hiver seg rundt. Fotballen har en samlende effekt som minner om bilder man ser etter at kriger er endt. I store riker snakket man om at det eneste folk ønsket, var ”brød og sirkus”, en kritisk framstilling av Romerrikets forsøk på å stagge massene, ved å gi dem mat og underholdning. Man kan si at et slikt samfunn er overfladisk og dekadent.

4. Folk går rundt i merkelige drakter. Som del av å vise sin sympati og støtte til laget, er det mange som kjøper supporterutstyr. Det kan være drakter med klubbens farger og gjerne navnet til favorittspilleren. I tillegg pynter man seg med skjerf, luer og jakker, og kan fort passe godt inn i et sirkus. Salg av slikt supporterutstyr er storindustri og klubbene tjener enorme summer på at folk kjøper slikt utstyr.

5. Tvilsomme virksomheter får et oppsving. Det er ingen tvil om at fotballen samles store folkemasser, noe som fører med seg noen mindre bra følger. Blant annet øker prostitusjon når det er VM i et land, noe som først og fremst tyder på at det er mange fattige i området som håper på å tjene noen ekstra kroner. I tillegg er det stadig vekk snakk om kriminalitet som skattefusk og korrupsjon rundt fotball. Der det er store pengesummer i sving, vil det alltid være noen som ønsker å ta en bit av kaka.

6. Dyr som spår fotballresultat. Under EM i 2008 spådde blekkspruten Paul for Tyskland sine kamper, og i VM i Sør-Afrika i 2010 spådde han riktig seierherre i finalen. Etter dette var det pingvinen Flocke sin tur. Den velger mellom å plukke opp en av to baller for å spå utfallet. Elefantene Zella og Nelly har også spådd utfall av kamper, samt ildere og griser. Det at dyr spår fotballresultater er jo en bare en morsom gimmik, eller er det i realiteten en mulighet for å spå utfall?

7. Fotballspillere blir produkter og varer. Fotballspillere handles som at de skulle være en vare. Og varene blir stadig dyrere. Neymar ble i 2017 solgt fra Barcelona til PSG for den nette sum 222 millioner euro.

Det er ingen tvil om at fotballen har plass i en fullstendig gal verden. Tiden vil vise om det oppstår nye merkelige ting som følge av fotball.

Fotball er i seg selv en utrolig sport, der 11 mann kjemper på hvert sitt lag for å få ballen i mål så ofte som mulig og flere ganger enn motstanderen. I løpet av fotballens historie har det skjedd mange utrolige situasjoner som har fått folk til å gå av skaftet av beundring.

Fest tilskuere på en kamp

For å illustrere hvor fantastisk fotball er og hvor mange mennesker den tiltrekker seg, kan man starte med flest tilskuere på en kamp. I følge uoffisielle kilder, skal det under VM-finalen i Brasil 1950, ha vært over 205000 tilskuere på Maracana. De offisielle tallene er likevel 199854.

Tidenes dyreste overgang handler om en brasilianer, nemlig fotballspilleren Neymar. Han ble i 2017 kjøpt for 222 millioner euro fra Barcelona til PSG. Det sies at det ligger politisk spill med store aktører bak denne handelen, noe det har vært spekulert i tidligere også.

Det eneste landet i verden uten tap mot Brasil i offentlige kamper, er utrolig nok Norge. Brasil er dog det landet med flest VM-titler med sine 5 gullmedaljer.

Yngste og eldste spiller på landslaget

Dersom man ser på norsk fotball, er de mest spektakulære rekordene yngste og eldste spiller på landslaget. Den yngste var Martin Ødegaard, som debuterte i en alder av 15 år, 253 dager. Senere ble han Neymars konkurrent i Real Madrid. Den eldste spilleren på landslaget var Frode Johnsen som fikk sin avskjedskamp i en alder av 39 år, 212 dager. Frode Johnsen er i så måte en mann som har satt flere rekorder, blant annet som toppskårer i serien 3 ganger, og den siste ganger i 2013 ble han også den eldste toppscoreren i Europa.

Men han stoppet ikke med det, to år etterpå i en alder av 41 år, ble han tidenes eldste målskårer i en europeisk turnering for klubblag. I tillegg er han toppskårer gjennom tidene i klubben han startet og endte sin karriere i Odd, med sine 86 mål, selv om bare 11 av de 22 aktive årene hans var i moderklubben.

Toppskårer i en sesong er det en annen Odd som er, nemlig Odd Iversen, men da må man tilbake til sesongen i 1968. Det som er utrolig med rekorden, er at da spiltes det kun 18 kamper i serien, mens i dag spilles det 30 kamper i hver sesong. Det hjalp godt at han skåret hele 6 mål i en kamp den sesongen, noe som også holder til rekord den dag i dag. Da spilte han for Rosenborg, mot Vålerenga, som han også spilte for en periode.

Flest seriemesterskap

Rosenborg er også det laget som har flest seriemesterskap, med sine 24 titler, og den lengste seiersrekken for klubblag i nyere tid, nemlig 13 på rad fra 1992-2004. Det siste året slo de tidligere nevnte Vålerenga med flere skårede mål (det vil si, de hadde like mange poeng og like stor målforskjell, men RBK hadde skåret flere mål!!).

Rosenborg er videre det laget som har skåret flest mål i en sesong med sine 87 mål på 26 kamper i 1997. Rosenborg har også den lengste serierekken uten tap, da de spilte 33 kamper på rad uten å tape mellom 2009-2011. Det er med spillere som Rosenborg på laget har gjort det så bra, og for Roar resulterte det i 16 seriegull med laget.

Rekordene er mange og dette er bare noen av dem. Men artig nok er det en slags rød tråd gjennom det hele. Om man er fra Brasil eller Norge, så har fotballen er stor innvirkning på oss mennesker. Den både gir og tar, skaper glede og frustrasjon. Det er ikke rart mange har et lidenskapelig forhold til fotballen.

Cupen er en turnering eller konkurranse som forgår utenfor det vanlige seriespillet. Noe av poenget med cupen er at små lag fra distriktet og i lavere divisjoner skal kunne møte større, mer etablerte lag, for å skape interesse og samhold. I tillegg vil de to beste lagene stå igjen til slutt, hvor de skal måle krefter i den populære cupfinalen. Den som vinner cupen, blir Norgesmestre det året og får en NM-pokal.

Cupen har like lang historie som vanlig seriespill (første gang spilt i 1902 for deler av landet), og kan sies å være et supplement til klubb og landslagsfotball.

Cupen foregår slik at det spilles innledende runder, hvor lagene trekkes ut tilfeldig. Lag som ligger lavere enn den 3. Divisjonen må spille kvalifisering for å komme inn i NMs første runde. Den cupinndelingen vi kjenner i dag, har holdt stand siden 1963. Før dette, var det ikke nord-norske lag med i turneringen, da de i stedet spilte en nord-norsk cup. Siden det året er det tre lag som skiller seg ut med flest Norgesmesterskap, og det er RBK, Lillestrøm og Strømsgodset. Hele 20 ganger har ett av disse lagene gått av med seieren og dratt hjem med pokalen. For det er en tradisjon at NM-finalen spilles Ullevaal Stadion. Det har den blitt gjort helt siden 1948.

Langstrakt arrangement

Cupen er et langstrakt arrangement som stekker seg ut over hele landet, og engasjerer folk fra tidlig vår, til finalen går av stabelen i slutten av november. Den markerer i så måte slutten på sesongen og ønsker vinteren velkommen og noen fortjente måneder fri for fotballspillerne, trenere og hjelpere. I by og bygd blir folk satt til å steke vafler, koke kaffe og gjøre en skikkelig dugnad. Og folk setter stor pris på å få være med på et slikt spesielt øyeblikk. Derfor er det gjerne små lag som får hjemmekamp i de første rundene. Cupen drives av lokalt engasjement, men det er også klart at de store klubbene får store inntekter til felleskassen gjennom sine billettsalg. Derfor ser man ofte at de store klubbene får hjemmekamp når det drar seg til.

Men det kan skape enorm glede dersom et lag fra lavere divisjoner slår ut et topplag.

Forrige års norgesmesterskap foregikk i to kvalifiseringsrunder, 4 utslagsrunder og kvartfinale, semifinale og finale.

Til 1.runde var det 128 lag som møtte, etter at lagene fra Eliteserie, 1. Og 2. divisjon kom inn i rundespillet. I denne runden klarte et Eliteserielag å ryke ut.

I 2.runde gikk alle Eliteserielagene videre.

I 3. Runde var det en del som røk, blant annet Aalesund, Sogndal, Lillestrøm, Molde og Viking.

I 4.runde Var det stort sett bare lag fra Eliteserien og 1.divisjon igjen, og bare Eliteserielag som gikk videre, bortsett fra Kongsvinger. De skulle vise seg å klare det umulige, nettopp å komme seg til finalen på Ullevaal, etter å ha slått Sandefjord i kvartfinalen og Strømsgodset i semifinalen.

I finalen ble Rosenborg to hakk for store, og de vant sin 10. cup-tittel i 2016.

Det er stor prestisje å vinne NM i fotball, men etter at de store internasjonale turneringene i Europa begynte å bli en viktig inntektskilde også for norske lag, fikk mange Eliteserielag et annet fokus når cupen dro seg til. Derfor er det mange lag som ryker ut i tidlige runder, fordi de ”sparer” viktige spillere. Det er på grunn av belastningen det er å spille så mange kamper som de fleste Eliteserielagene gjør.

Seriemesterskap kvalifiserer til den gjeveste cupen, nemlig Champions League. Der får man mulighet til å møte de aller beste klubblagene i Europa. Men en Norgesmester kan også kvalifisere seg hit, dersom seriemesteren er direkte kvalifisert.

Av alle idretter er fotball den desidert mest fulgte i hele Europa, med titusenvis av tilskuere på tribunene og flere millioner foran tv-skjermene hver eneste helg, i alle land man kan tenke seg. Idretten har vokst fra en rekreasjonsidrett i det 18. århundre, til å bli en profesjonell lagidrett inn i 19 –og 20. århundre. Inn i det 21. århundret har interessen tatt fullstendig av, og drar sponsorer og støttespillere inn i den enorme sporten som blir fulgt av millioner, og som genererer inntekter for mange milliarder kroner hvert år.

Fotballen skaper også samhold mellom mennesker og kulturer og en følelse av tilhørighet og nasjonal stolthet når landets flagg er representert.

Men fotball i Europa handler om mer enn bare landslag. For alle land har sine egne nasjonale serier, og etter hvert som interessen økte, fikk man også internasjonale turneringer, der de beste av de beste møtes for å utkjempe sine krefter og ferdigheter med hverandre. Disse ble i tidligere år kalt for serievinner-cup og cupvinner-cup. I dag kjenner vi dem som Europa League og Champions League.

Den spede starten fant sted i Storbritannia, og noen felles regler ble formet i de såkalte Cambridge Rules. Senere er det gjort endringer med blant annet offside-reglene, dommerne og keeperens rolle.

Den første offisielle fotballkampen ble spilt i FA-cupen i 1871-72 (etter the Football Association), og senere dukket det opp en liga mellom lag fra England opp. Som del av industrialisering og utvikling ble fotballen mer og mer utbredt.

Med fotballen bredte seg raskt utover i andre land, og etter hvert spilte alle på fotballøya dette spillet. Deretter fikk Danmark og Nederland sine ligaer, og etter hvert var det store lag både i Spania, Frankrike og Italia og flere andre.

FIFA blir opprettet i 1904 som en måte å forene landene og søke fellesskap. Merkelig nok ville ikke England melde seg inn, da de mente at de var overtrufne de andre landene hva gjaldt fotball. Dette førte blant annet til VM i fotball og utbredelsen til andre land og kontinenter. I dag består FIFA av 211 medlemsland og har hovedansvaret for de største turneringene for landslag i verden, slik som EM i Europa og VM.

England får etter hvert en profesjonell liga, hvor spillere blir betalt under bordet. Det skulle gå mange år før profesjonaliteten ble satt i system, med vanlige lønninger og med bedriftsoppbygning. Det ble vist stor interesse fra de andre europeiske landene og etter hvert ble det vanlig å handle spillere fra andre lag og land. Overgangssummene har utviklet seg fra noen tusen kroner til 2 milliarder som vi ser eksempler på i dag (Neymar fra Barcelona til PSG).

UEFA

UEFA blir stiftet i 1954, for de europeiske fotballforbundene. I dag har UEFA 55 medlemmer, inkludert en rekke land som regnes som asiatiske, som for eksempel Armenia, Aserbajdsjan og Kasakhstan, samt Russland og Tyrkia. Det er UEFA som arrangerer blant annet Mesterligaen og Europaligaen. Mesterligaen kjent som Champions League, het fra 1955 til 1992 serievinnercupen. Her skulle serievinnere fra ulike nasjoner konkurrere. Etter hvert ble det åpnet for flere lag fra hvert land, og formatet ble plutselig mye større. Det var i takt med populariteten og interessen for fotball, som gjorde at man så potensialet.

Europa League

Europa League er også en slik cup som går fra tidlig høst til påfølgende vår, ved siden av nasjonal serie. Dette var opprinnelig cupvinnercupen, arrangert for å kåre det beste laget av cupvinnere fra de ulike nasjonene. Europa League er en sammenslåing av Cupvinnercupen og Intertotocupen.

I dag følger nesten 3 milliarder mennesker europeisk fotball, enten det er engelsk, fransk, spansk eller italiensk fotball jevnlig. Det er et stort innslag av arabiske oljesjeiker som eier de fleste klubbene, sponset av enorme konsern verden over. Det er et sammensurium av fotballagenter, oljenasjoner, fotball-talenter og til en viss grad en utvikling som har gått over alle støvleskaft. Hvert år selges det spillere for milliarder av kroner i de såkalte vinduene (utenfor sesong), og hvor pengene kommer fra eller går vites ikke helt sikkert.

Hvilken av de to landene Argentina og Brasil som er best i fotball er det mange som vil ha svar på. Spesielt for de to landene er at de har noen fantastiske individualister opp gjennom tidene, og det er derfor enkelt å sammenligne dem på grunnlag av det. Samtidig kan man bruke resultater i VM og Copa América, to turneringer de begge har gjort det sterkt i.

Spillere

Det er en rekke spillere som fortjener å nevnes i denne listen, men det blir rent spekulativt å si hvem som er best. Uansett kan man se en tydelig tendens til at det er flere brasilianske spillere som har utmerket seg, men dersom man skal velge ut noen som virkelig har utmerket seg etter 1960, kan vi trekke fra disse:

*Argentina; Mario Kempes, Osvaldo Ardiles, Diego Maradona, Jorge Burruchaga, Gabriel Batistuta, Hernan Crespo, Gonzalo Higuian, Angel Di Maria, Sergio Aguero og Lionel Messi.

*Brasil; Gerson, Didi, Jairinho, Socrates, Zico, Pele, Branco, Dunga, Falcao, Thiago Silva, Taffarel, Roberto Carlos, Ribonho, Rivaldo, Bebeto, Ronaldo, Ronaldionho, Romeiro, Cafu, Kaka, Hulk, David Luiz, Casemiro og Neymar.

Alle spillerne har eller er i fantastiske fotballkarrierer i sine respektive klubblag og landslag.

Copa América-resultater

I Copa América som omfatter de sør-amerikanske landene og av og til noen spesielt inviterte land, spilles det sluttspill annet hvert år. I senere tid har turneringen vært spilt litt ujevnt. I denne over 100 år lange turneringer som ble startet opp i 1916, har mange land vunnet. Men mellom Argentina og Brasil ligger resultatet slik an:

* Argentina: 14 gull-titler, 8 ganger har de slått Brasil i finalen

* Brasil: 8 gull-titler, 2 ganger har de slått Argentina i finalen

Til tross for at Brasil har flere toppspillere som har utmerket seg, er det Argentina som går av med seieren her. Med sine 14 gullmedaljer i turneringen har de et stort overtak på Brasil her. Er det slik at Argentina kanskje har et mer organisert og strukturert spill enn de brasilianske lagene? Det er mye som tyder på at kanskje individualismen taper for systemet.

Lagene og resultater i VM-historien

Argentina har siden starten i 1930 kommet til 4 finaler, av dem har de vunnet to. I 1930 var de tapende finalist mot Uruguay. Men året før hadde de vunnet Copa América. I 74 og 86 var de vinnende finalist, og i 2014 tapte de mot Tyskland i finalen. De fulgte opp med å tapte de to neste finalene i Copa América mot Chile.

Brasil har derimot vunnet VM 5 ganger, og har bare tapt 2 finaler, altså 7 finaler i VM. Det som er slående med Brasil er at de har arrangert VM to ganger, den første i 1950, tapte de for Uruguay i finalen, den andre tapte de 7-2 i semifinalen mot Tyskland.

Selv om Brasil har flest VM-titler, har de gjort noen blundere på hjemmebane. Kan det være det enorme presset fra hjemmefansen som gjør det, eller den store lidenskapen som folket viser til fotballen? Noe er hvert fall sikkert, det er ikke enkelt å avgjøre hvem som er best.

OL resultater

Fotball i sommer-OL har vært arrangert i moderne leker unntatt to ganger.  Verken Brasil eller Argentina har utmerket seg her, men Argentina og Brasil har denne finalestatistikken:

*Argentina: 2 titler, 2 andreplasser

*Brasil: 1 tittel, 2 andreplasser

Det som kan sies i denne sammenheng er at Brasil fikk revansje for det forsmedelige semifinaletapet mot Tyskland i 2014 på hjemmebane, og vant finalen mot Tyskland på hjemmebane i OL to år etterpå.

Det er vanskelig å utnevne en nasjon som er best, men det kan se ut som at det er to ulike spillestiler som kjennetegner de to lagene, og at det er systemet til Argentina som vinner. Til tross for at de ikke har like mange individuelle fotballspillere, så har de et samspill som overgår det til Brasil. Det kan kanskje vanskelig forsvares når Brasil er det landet som har flest VM-titler, men en konklusjon kan være slik. Så blir det opp til deg å finne ut hva du synes.

Når det kommer til hvilken verdensdel som er best i fotball, er det uten tvil to som utmerker seg. I denne artikkelen skal vi se på de to mest fremtredende, nemlig Sør-Amerika og Europa. Det som er naturlig er å sammenligne landslags prestasjoner i VM, flest spillere som er kåret til ulike priser, popularitet og seiere i ulike turneringer.

VM

Når det gjelder VM kan man fort få en oversikt over hvem som kommer best ut. I den 84 år lange VM-historien, har sluttspillet foregått i de to verdensdelene bortsett fra tre ganger. De tre andre landene som har arrangert VM er USA, Japan og Sør-Afrika.

Fra starten i 1930 har Sør-Amerika:

*14 ganger i finalen

*9 seiere, 5 til Brasil (7 finaler)

*7 seiere over Europeiske lag, 2 seiere over Sør-amerikanske lag

*7 mesterskap arrangert i Sør-Amerika

*1 lag fra Sør-Amerika vinner i Europa

Europeiske land har deltatt i finaler:

*26 ganger i finalen

*11 seiere, 4 til Tyskland (Vest-Tyskland med 8 finaler)

*3 seiere over Sør-amerikanske lag, 8 seiere over europeiske lag

*10 mesterskap arrangert i Europa

*1 lag fra Europa vinner i Sør-Amerika

Europeiske land vinner altså 55% av gangene, mot 45%.

Men Sør-amerikanske vinner i 64% av tilfellene når de når finalen, mot 42% til Europa.

Sør-Amerika har over dobbelt så mange seiere over europeiske lag i finalen.

Det er ikke enkelt å si hvilken verdensdel som kommer best ut fra dette, men det kan påpekes at det er arrangert tre flere mesterskap i Europa enn Sør-Amerika, noe som gir en ”hjemme-fordel”, likevel har bare Europa to flere gull enn sør-amerikanerne.

Kåringer

Skal man vurdere hvem som er best utfra kåringer, er det flere å velge mellom. Det mest nærliggende er dog å se på kåringene ”FIFA player of the year” og ”Gullballen, Bollon D`or”.

Årets spiller i verden er en pris man mottar på grunnlag av hva landslagstrenere og kapteiner har stemt, og i løpet av de 19 årene prisen ble utdelt (1991-2009) vant europeiske spillere:

*9 gull, 13 sølv, 14 bronse

Av sør-amerikanske spillere var fordelingen slik

*9 gull, 5 sølv, 4 bronse

Ballon D`Or har blitt utdelt siden 2010 av FIFA. Tidligere var den en utdeling basert på 96 fotballjournalisters utnevnelse og avstemming, formidlet av fotballmagasinet France Football. Vinnerne fordeler seg slik:

* Sør-Amerika 4 ganger med Lionel Messi

* Europa 3 ganger med Cristiano Ronaldo

Fortsatt er det veldig jevnt i kåring av en verdensdel som er best i fotball.

Internasjonale turneringer for klubblag

Dersom man ser på fordelingen når det gjelder internasjonale turneringer for klubblag, er det flere ting som utkrystalliserer seg. Fra 2000 har det vært arrangert såkalt VM i fotball for klubblag (FIFA Club WC). Etter mye problemer etter den første turneringen, ble landene enige om å sammenføye Intercontinental Cup og FIFA Club WC til en turnering. Deltakerne er vinnere av Champions League i de ulike verdensdelene:

* Sør-Amerika står med 4 seiere

* Europa står med 10 seiere

Her ser vi fort at Europa drar i fra. Det kan tyde på at bredden er større i Europa og at det er et høyere nivå generelt i Europa.

Dersom man ser på popularitet finner man at de fem klubblagene med flest medlemmer verden over alle er europeiske.

Interessen for europeisk fotball er formidabel, noe som gjør at Europa stikker fra i kåringen.

Under VM- finalen i 1950 mellom Uruguay og Brasil skal det ha vært et sted mellom 199-205000 tilskuere på tribunen Maracana. Den største arenaen i dagens sør-amerikanske fotball er Maracana med 78 838 plasser og Azteka Stadion med 87 630 plasser.

Camp Nou er Europas største stadium i dag med en kapasitet på 98 000 tilskuere.

Det er vanskelig å avgjøre hvilken verdensdel som er best i fotball. Det kommer an på hva man legger vekt på og hvilke faktorer man tar med i kåringen. Det at fotballen først startet opp i Europa, kan kanskje være med på å trekke seieren i den ene retningen, men det blir opp til en og hver å finne ut.

En kamp mellom to rivaliserende lag fra samme by har mange navn. Blant annet byderby, lokalderby eller derbyoppgjør. I en sesong er det derfor to lokalderby når to lag fra samme by møtes. I Norge har vi både Østlandsderbyet (Vålerenga-Lillestrøm), Østfoldsderbyet (Moss-Fredrikstad, evt. Sarpsborg-Fredrikstad), og Vestlandsderbyet (Brann-Viking) selv om det i dag kanskje er kampene hvor Rosenborg er involvert som skaper mest blest og furore. Rosenborg-Vålerenga og Rosenborg-Molde er eksempler på kamper der det ofte blir mye bråk i og utenfor stadion.

Men dette er ingenting i mot de virkelig store derbyene rundt om i Europa og verden for øvrig.

AIK og Djurgården

I nabolandet Sverige er det spesielt et oppgjør som får engasjementet til å gå litt for langt. Det gjelder oppgjøret mellom AIK og Djurgården. Her går det ofte av bengalske lys som røyklegger hele banen og stadion. 35000 hissige Stockholmere fra hver sin kant av byen utkjemper en kamp som om det stod om liv. Det følger ofte med slåsskamper både før og etter kampene der politiet må gripe inn for å roe slåsskjempene.

Celtic og Rangers

Disse kampene er så intense og spesielle at de får sine egne navn ettersom tiden går. Et slikt er kampene mellom de to rivalene fra Glasgow, Celtic og Rangers. The Old Firm, kan også referere til Skottlands nasjonalsang Auld Lang Syne, viser til et vennskap som ikke har vært til stede på mange hundre år. Kampene blir som oftest harde, og spillerne oppildnes av de vanvittige scenene på tribunen. Det ligger også politiske og spesielt religiøse føringer når rivaliseringen, der protestanter og katolikker møtes til dyst. Det er kampen mellom fattig og rik, innvandrer og brite, Union Flag og Irish Flag også videre. Det er så ille at man ikke kan bevege seg i de ulike bydelene dersom man tilhører den andre klubbens supportere.

Etter Rangers konkurs i 2012 har laget måtte kjempe seg opp fra 3 divisjon, og var ikke tilbake i PL før sesongen 2016/17.

Fenerbahçe og Galatasaray

Man skal lete for å finne like stor rivalisering og hat som i The Old Firm. Men det finnes unntak, og et av dem befinner seg i Tyrkia, nemlig de årlige kampene mellom Fenerbahçe og Galatasaray fra den interkontinentale byen Istanbul. Som kjent deles byen mellom den europeiske og asiatiske siden av landet. Her møtes kristne og muslimer til kamp for byen og landets ære. Her starter kampen med at spillerne pisker opp stemningen i allsang og vill hopping. Det blir ikke bedre når kamphanene på banen braker sammen i slåssing eller munnhuggeri. Det spente forholdet gjør at spillerne kjemper til siste spark, og ofte er det motstanderen det går ut over. Mange røde kort deles ut etter utallige harde taklinger. På tribunene hives det steiner og flasker over til motstanderens supportere. På tross av den ødeleggende rivaliseringen, bemerker begge lag seg ute i Europa, og mange spillere velger å gå til disse lagene en gang i karrieren.

Partizan og Red Star

Et annet byderby som må nevnes i samme ånd er den intense atmosfæren som skapes på tribunene mellom Partizan og Red Star i Serbias Beograd som har det velkjente navnet ”Det evige derbyet”!! Serbere er kjent for sitt engasjement og lidenskap til fotball. Det er kanskje en av de eldste derbyene i verden og startet i kampånd allerede rett etter andre verdenskrig. Begge lagene har bakgrunn i politisk forankring. ”Den røde stjerne” hadde tilhengere som var del av den anti-fascistiske alliansen, bestående av kommunister. Partizan bestod av folk fra den jugoslaviske folkehæren, bestående av sosialistiske ungdom. Siden lagene ble stiftet i 1945 har rivaliseringen vært intens. Supporterne godtar ikke et tap og bråket er i gang allerede lenge før kampene starter.

Noen mener at fotball er et spill om liv og død. I følge Bill Shankly (suksessrik fotballtrener) er fotball mye, mye viktigere enn det!

I en fotballkamp oppstår det hundrevis av situasjoner som kan føre til skader på egne eller motstanderens spillere. Det skal lite til før noe kan gå galt. Fotball er en kontaktsport der det forekommer dueller, harde taklinger, kamp om ballen og som resultat, blant annet hodeskader. For når to spillere fra hvert sitt lag går opp i en duell for å nå ballen, kan man fort ende med å måtte forlate banen. Skadene oppstår som følge av at to elementer, spillerne, støter i mot hverandre i stor fart fra hver sin side. Ofte kan man se hodeskader som følge av keeperens utrusting som et grep for å fange ballen eller avverge en målsjanse. Keeperen har da ofte armene strakt ut.

Hodeskader

Det er mange situasjoner som kan føre til hodeskader, og man kan si at fotball er ganske uforutsigbar. Det er ofte dueller etter utspark fra keeper eller et frispark som ender med hodeskader. Enten får man en albue rett i øyet, eller så skaller den ene til den andre i bakhodet, selv om formålet var å treffe ballen. Ofte kan man se at hodeskaden oppstår etter at to medspillere har dunket hodene sammen. For en ung spiller kan det føre til mange år med alvorlig hjerneskade, og de kan bli nødt til å se en lysende karriere gå til spille.

Det er mange som mener at fotballen har blitt mer brutal enn tidligere. Før var fotballen ansett som en fritidssyssel, mens nå står det så stor prestisje på spill og store pengesummer kan gå tapt. Med presset tar man større risiko for å prøve å vinne kampen. Spillerne blir også bedre, slik at det blir vanskeligere å trenge gjennom og skåre mål. I tillegg spilles det mange flere kamper, og eksponeringen øker. Da ender det oftere med situasjoner som mange kunne vært foruten.

Det er mange eksempler på at fotballkarrierer har tatt slutt på grunn av hodeskader. I Norge kan man nevne flere spillere som har måtte slutte etter utallige slag mot hodet. Spillere som Andre Muri, Tor Trondsen og Dagfinn Enerly er bare noen av dem som mer eller mindre er invalidisert som følge av fotballrelaterte hodeskader. Det er ikke nødvendigvis de synlige arrene som er de verste, men heller rystelsene som kan skade hjernen. Det er ofte disse som kan forårsake redusert livskvalitet og endt karriere for mange fotballspillere.

Man kan si at skadestatistikken er todelt. Det er ikke bare skader som resultat av slag og støt som er farlige. Nyere forskning viser at langtidseffektene av å heade ballen også kan være skadelige. Det å heade er noe en fotballspiller foretar utallige ganger i løpet av en kamp. Det er for å sentre ballen til medspiller, for å avverge en farlig situasjon eller rett og slett i et forsøk på å skåre mål. Heading er en vanlig del av spillet i kampens hete, men også en del av treninger som er en del av ”arbeidstiden” til en fotballspiller.

Påvist kronisk skade

Tester som er foretatt av fotballspillere, viser en tendens mot at spillere som header mye, ofte kan ha nedsatt hukommelse og ellers ha andre plager i hverdagen som hodepine og depresjon. Når man tenker over det er det heller kanskje ikke så rart. Selv om ballen er fylt med luft, kommer den ofte i stor fart fra stor høyde. Slike gjentatte støt kan føre til skader som ofte ligner på dem som boksere får påvist. Derfor er det ikke bare de umiddelbare skadene som kan skape hodebry for mang en fotballspiller. Det forskes på hodeskader og langtidseffekter av heading i fotballen, men utredningene er kommet alt for kort til å kunne si nok om de konkrete følgene av heading av ballen.

Det er ikke først og fremst fotball vi snakker om når det gjelder norske idrettsprestasjoner, selv om vi ønsker å være best også i denne idretten. Men det finnes lyspunkter også for norsk fotball og noen av øyeblikkene sitter som klistret i hjernebarken på mange nordmenn.

Det er i de siste 20-30 årene at interessen og omfanget av verdens mest populære idrett har tatt seg opp i Norge, men allerede før krigsårene 1940-1945 gjorde Norge en historisk bragd på fotballbanen.

Nazi-Tyskland

Norge var kvalifisert til sommer- OL i 1936, og i denne spesielle tiden da Nazi-Tyskland vokste frem med Adolf Hitler som Der Fürher. Før kampen mot Tyskland i kvartfinalen hadde Norge knust Tyrkia 4-0 og var i virkelig slag.

Det ble ikke mindre skandale da Norge slo vertsnasjonen 2-0 i Berlin. Semifinale var sikret. Goebbels hadde uttalt at Adolf før kampen var i ekstase, men dro raskt etter at Norge hadde skåret. Begge målene kom ved Magnar Isaksen.

Nå var det klart for Norges gutter å møte Italia. Den 10. August 1936, på Olympia Stadium fikk Norge kanskje sitt største tilskuertall noensinne i fotballhistorien, hele 95000 så kampen. Og Norge spilte virkelig bra denne kampen. De norske fotballspillerne gjorde virkelig gamlelandet stolte, og klarte 1-1 til fulltid. Det var storskåreren Arne Brustad som stod for det norske målet. Dessverre ble Italia et hakk for store og puttet i første ekstraomgang et mål som avgjorde kampen. Italia vant fotballturneringen i Berlin, mens Norge fikk bronse etter å ha slått Polen 3-2 i bronsefinalen. Og hvem skåret målene, jo det var Arne Brustad selv.

5. Juni 1991

Det skulle gå mange år før fotball igjen ble artig for det norske landslaget. Men det skulle bli både en slags revansje og et vendepunkt som skulle føre til en lang god periode for norsk fotball, både på landslagsnivå og klubblagsnivå.

Vi snakker selvfølgelig om kampen som ble spilt 5. Juni 1991 på Ullevål Stadium. Dette var kvalifiseringskamp til EM og Norge fikk selveste Italia på besøk. Det var igjen tid for å kjenne på den finkjemmede teknikken og kyniske spillet italienerne stod for. Men det var liksom en ny æra som lå i lufta denne kvelden. Med Drillo i spissen dro landslaget til med en 2-1 seier. Italienerne var endelig beseiret. Selv om ikke landslaget kom seg til EM-sluttspillet, begynte de å vise takter og flott spill man ikke hadde sett tidligere. Man så på poengfangsten at noe hadde skjedd for de havnet ikke langt bak vinnerne av gruppen.

Marseille i VM 1998

Det tredje øyeblikket i norsk fotballhistorie som er verdt å merke seg er den store kvelden i Marseille i VM 1998, og det er kampen som ble spilt 23. juni vi skal fram til. Norge hadde kvalifisert seg til VM for andre gang på rad, og nå var det håp om noe stort. Norge klarte likevel bare uavgjort i de to første kampene mot Marokko og Skottland. Norge trengte en seier, men det var ikke hvem som helst som stod på den andre banehalvdelen. Det var selveste Brasil. Det var ingen snakk om at Norge kunne slå Brasil. Det var helt utenkelig, men med norsk naivt mot, gikk nordmennene ut med tro på mirakler. Senere har kampen blitt kalt for mirakelet i Marseille. Med Nils Arne Eggen som sidekommentator var det kvelden for de store hendelser. Marokko så ut til å gå videre da de økte til 3-0 mot Skottland, og Norge hadde sluppet inn et mål fra Bebeto. Men etterpå dukket en ung kar fra Stryn opp, Tore Arne Flo (senere kalt Flonaldo) med en flott skåring. På overtid klarte Flo å karre til seg et straffespark. Helt korrekt dømte dommeren som så at brasilianeren rev Flo overende. De sitrende sekundene før Kjetil Rekdal satt inn straffen, vil nok stå sterkt i minnene til mang en nordmann. Etterpå var det fest i alle Norges gater.

”Fotball er ikke et spill på liv og død. Nei det er mye viktigere enn som så”. Det uttalte den karismatiske Bill Shankly etter en fotballkamp for mange herrens år siden. Trenerlegenden for Liverpool hadde rett. Opp gjennom historien har man fått erfart at fotball spiller en betydelig rolle i verden, både som fredsstabilisator, krigshisser, enorme tragedier og noen uforglemmelige øyeblikk.

Fotballkrigen

Ja, fotball ble etter hvert så viktig for en stor del av befolkningen, at man ikke kunne leve med tap og fornedrelse. Spesielt ikke for nabolandene i Sør-Amerika. Der oppstod det en fire dagers krig mellom El Salvador og Honduras i 1969, to naboland som hadde mange politiske og demografiske utfordringer, noe som hadde ført til innvandring fra El Salvador til motstanderlandet. Før en kvalifiseringskamp til VM-sluttspillet var rivaliseringen allerede i gang, med militært oppbud fra begge sider. Grunnen bunnet i innvandringen til Honduras, som følge av fattigdom og lav sysselsetting. Det gikk ut over honduranerne som plutselig mistet jobbene sine som følge av innvandringen. Noe av forklaringen skyldes ikke el-salvadorianerne i det hele tatt, men økt konkurranse på kaffemarkedet blant annet.

Den utløsende faktoren var fotballkampen. Den tredje kampen ble spilt på nøytral grunn i Mexico, og El Salvador vant. Da rant det over for Honduras, men likevel var det El salvadoranske styrker som angrep først. De angrep med bakkestyrker, mens Honduras svarte med luftangrep. Krigen endte da OAS forhandlet fram våpenhvile, men resulterte i et utall drepte og tusenvis av deporterte innvandrere.

Tragedien på Hillsborough

20 år etterpå, april 1989, skjer en tragisk ulykke på Hillsborough stadion. I semifinalen mellom Liverpool og Nottingham Forrest går det galt. På grunn av stor interesse, kampklare supportere som ansamlet seg i enorme mengder, tilfeldigheter på veiene til stadion og inngjerdinger på tribunen (for å unngå at rivaliserende gjenger skulle begynne slåsskamper), var katastrofen et faktum. Politiet mistet kontroll over situasjonen ved at kampen ble satt i gang mens mange fortsatt stod utenfor. Dørene ble åpnet og massene presset seg på. Områder som var beregnet for maksimalt 1500 personer hadde nå doblet så mange tilskuere. I trengselen som oppstod, brast gjerdene av det enorme presset.

Mange døde av asfyksi, mangel på oksygen. 96 mennesker omkommer denne dagen, etter at massene trengte seg på uten billett. Senere har det kommet mange rapporter om tribunebråk og farene ved for overfylte stadium. En tragedie for politiet, og selvfølgelig alle de sårede og etterlatte. Med bedre sikkerhetstiltak og lovendringer angående flere sitteplasser resultert i færre ulykker.

Øyeblikkene som teller

Enten man som 10 åring får oppleve fotball på høyt nivå for første gang på tribunen, Norge slår Brasil i VM i Marseille, man klarer å trikse ballen 100 ganger for første gang, mål skårer et mål i en viktig kamp, favorittlaget vinner et trofe, eller en underdog slår en favoritt, så er det disse øyeblikkene man vil huske for alltid. Når man endelig klarer å fylle fotballboka med klistremerker (type Panini-bok med klistremerker), eller får det siste i en kortserie, man får en supporter-drakt med nummeret til favorittspilleren din, eller man drar på fotballkamp med kompisene dine. Det er når en av dine samtidige blir kjøpt opp av en stor klubb og får en stor fotballkarriere, eller du ser talentene falle fra. Det er alle timene med egentrening og løpetester. Det er alle lørdagskampene fra England man så sammen med far. Eller den ene seniorkampen man fikk i en alder av 17 år.

Det er det som skaper de intense øyeblikkene man aldri vil glemme.

I det gamle Romerriket snakket man om ”brød og sirkus”. Av og til er det sånn at det er nok. Bare man har fotballen.